LNU > Politikk > LNUs politikk > Resolusjoner > Barne- og ungdomstinget 2013

Barne- og ungdomstinget 2013

Resolusjoner vedtatt på Barne- og ungdomstinget 2013

  1. Demokrati, likebehandling og religion
  2. Norge må satse på bærekraftig urban utviklingspolitikk
  3. Klimaforhandlingene i UNFCCC

Demokrati, likebehandling og religion

LNU arbeider for åpne og inkluderende organisasjoner hvor alle barn og unge kan delta i aktiviteter, ta på seg ansvar og stille til valg.
En grunnverdi i et demokratisk samfunn er at alle barn og unge har de samme mulighetene og rettighetene. LNUs medlemsorganisasjoner tar sterk avstand fra all form for trakassering, mobbing og utestenging. LNU ønsker å skape nye dialoger med og mellom alle barne- og ungdomsorganisasjoner, for å skape reelt inkluderende organisasjoner.

I NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn foreslår utvalgets flertall å frata organisasjoner som forskjellsbehandler på bakgrunn av kjønn og seksuell orientering, statstilskudd. Mange statlige støtteordninger stiller krav til demokrati i organisasjonene, og LNU vil med denne resolusjonen presisere sitt syn på medlemmenes demokratiske rettigheter i organisasjonene.
LNU mener at alle som er aktive i en organisasjon har et moralsk ansvar for å inkludere alle medlemmer i aktivitetene i organisasjonen. I alle organisasjoner finnes det minoriteter, blant annet seksuelle minoriteter. Dette må organisasjonene ta på alvor, og legge vekt på å møte alle sine medlemmer med respekt, åpenhet og en inkluderende holdning. En forutsetning for at dette skal være mulig, er at vedtektene i organisasjonen ikke begrenser hvem som kan ha ledende roller i organisasjonen.

LNU mener likevel at organisasjonenes egenart må beskyttes. Derfor må medlemmene i en organisasjon kunne vedta et verdigrunnlag som organisasjonen jobber etter. Slike verdidokumenter og etiske retningslinjer kan ikke alene utelukke en organisasjon fra å motta statsstøtte.
Etiske retningslinjer, verdidokumenter og lignende dokumenter må vedtas gjennom organisasjonens interndemokrati. I disse dokumentene avklares organisasjonens forventninger til ledere og tillitsvalgte. Kravene som stilles må være saklige, nødvendige og forholdsmessige.
Dokumentene må være en del av organisasjonens opplæringsarbeid, og det må være rom for å diskutere og revidere innholdet i dokumentene. Denne type dokumenter vil alltid være underordnet vedtektene, slik at kravene kan settes til side når demokratiet ønsker det. Det skal være opp til medlemsdemokratiet å vurdere om en kandidat er skikket til å inneha en ledende stilling, men alle medlemmer skal ha rett til å stille til valg.

LNU mener derfor at:

  • alle medlemmer i organisasjonene må sikres like demokratiske rettigheter i organisasjonens vedtekter.
  • eventuelle etiske retningslinjer og verdidokumenter som stiller krav til personer som skal velges i en organisasjon, vil alltid være underordnet organisasjonens vedtekter.
  • Alle medlemmer skal ha rett til å stille til valg, men vurderingen om kandidater til verv er skikket til å inneha vervene, foretas av medlemsdemokratiet gjennom valg.
  • organisasjoner som oppfyller disse kravene skal ikke miste statsstøtte.
  • alle barne- og ungdomsorganisasjoner må jobbe mot alle former for diskriminering.

Norge må satse på bærekraftig urban utviklingspolitikk

Til utenriksminister Børge Brende og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. 

Barne- og ungdomstinget krever at Norge tar den globale urbaniseringstrenden på alvor i utformingen av fremtidens utviklingspolitikk, og går inn med politisk tyngde i den kommende FN-prosessen for å vedta en ny urban agenda i 2016. Den tredje verdenskonferansen om bosettingsspørsmål og bærekraftig urban utvikling (Habitat III) finner sted i 2016, og er det første store FN-møtet etter at de nye utviklingsmålene har blitt vedtatt.

I følge tall fra FNs bosettingsprogram, UN-Habitat, vil over 60 prosent av verdens befolkning leve i byer innen 2030. I 2050 vil dette tallet ha steget opp mot 75 prosent. En voksende andel av verdens urbane befolkning er ungdom.

En stor andel av norsk utviklingspolitikk er rettet mot rurale områder, og premisset er ofte å bremse eller forhindre urbaniseringen. Satsning på utvikling i rurale områder er viktig, men urbaniseringen skjer, og fremtidens utviklingspolitikk må derfor også være å sikre at byutviklingen er både bærekraftig og inkluderende. En bærekraftig og inkluderende urban utvikling må særlig innebære vektlegging av særskilt marginaliserte ungdomsgrupper.

Norges innsats opp mot Habitat III

Norsk kommunereform og storbysatsning

I Habitat III-prosessen vil temaer som lokalt styresett, ungdomsmedvirkning og kvinners deltakelse stå sentralt. Dette er temaer der Norge har stor kompetanse og bred erfaring. Regjeringen igangsatte i 2014 en kommunereformprosess. Regjeringen har også meldt en opptrapping av storbysatsningen. Denne satsningen på lokaldemokrati og de norske storbyene bør ha et internasjonalt tilsnitt. De planene som legges for å sikre en bærekraftig urban utvikling i norske byer vil være svært relevante i utviklingen av en ny urban agenda for verdens byer.

Inkluderende lokalt styresett – ungdomsmedvirkning

Norske ungdomsorganisasjoner har opparbeidet seg en posisjon som viktige bidragsytere i beslutningsprosesser gjennom mange gode initiativ for ungdomsmedvirkning på både lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. I de mer formelle delene av demokratiet er erfaringer fra kommunale ungdomsråd og andre ungdomsmedvirkningsmuligheter på lokalt plan viktige å dele for å sikre at både gode erfaringer og utfordringer blir en del av en ny urban agenda. En global modell for ungdomsmedvirkning i lokalt styresett må sikre at medvirkningen er reell og meningsfull.

Trygge byer – en forutsetning for utdanning og unge i arbeid

Regjeringens utviklingspolitikk legger særlig vekt på utdanning for jenter. For å sikre dette må utdanningen rettes slik at den når fram til jentene. Men like viktig er det at infrastruktur, sikkerhet og likestilling sørger for at jentene når utdanningen. En stor hindring for unge jenters utdanning er mangel på trygg skolevei. Å skape trygge byer handler blant annet om god infrastruktur – belysning, transport og trygge ferdselsmuligheter. Unge jenter over hele verden må forlate skolen før skoledagen er over for å rekke hjem før det er mørkt.

Retten til arbeid handler også om å jobbe under gode forhold og med en lønn det går an å leve av. Økt urbanisering gir mer rom for utnytting av arbeidere. Det er viktig å sikre at folk ikke bare har arbeid, men har arbeid man kan leve av og med.

Bærekraftig urban utvikling

Når opp mot 3 av 4 mennesker i verden bor i byer, vil byene utgjøre en stor andel av verdens klimaregnskap. Urbanisering kan derfor være en av de store utfordringene knyttet til klimaendringene. Samtidig kan verdens byer være en nøkkel for å løse klimaproblemet. Sett i lys av Norges satsning på klima bør urbanisering stå høyt på regjeringens utviklingspolitiske prioriteringsliste.

Barne- og ungdomstinget krever at:

  • Regjeringen tydelig prioriterer Habitat III-møtet i 2016, inkludert prosessen opp mot dette møtet, allerede fra det første forberedende komitémøtet Prepcom 1 i september 2014.
  • Regjeringen sørger for en bred og inkluderende prosess internt opp mot Habitat III, blant annet ved å inkludere ungdomsdelegat i delegasjonene sine hele veien mot 2016.
  • Regjeringen jobber for å sikre at en ny urban agenda inkluderer ungdom som viktige aktører i lokalt styresett
  • Regjeringen jobber for å skape en trygg urban utvikling som sikrer jenters mulighet til grunnleggende og høyere utdanning og arbeid å leve med og av.

Klimaforhandlingene i UNFCCC

Til norske myndigheter: Norge må ha en ambisiøs klimapolitikk. 
På COP 21 i november/desember i 2015 skal en global klimaavtale vedtas under FNs klimakonvensjon (UNFCCC). Avtalen, kalt ADP, skal tre i kraft i 2020, omfatter alle land og skal være bindende. Forhandlingene går i dag alt for langsomt for at vi skal rekke å få på plass en avtale som er effektiv nok til å hindre en global oppvarming på mer enn to grader. Det skyldes blant annet liten politisk vilje til å ta de nødvendge grepene, og på grunn av mangel på tillit mellom partene i konvensjonen.

I dag er Kyotoprotokollen den eneste forpliktende avtalen vi har under UNFCCC. Den varer frem til 2020, da den nye avtalen skal tre i kraft. Ettersom landene som har forpliktelser i Kyotoprotokollen bare står for 14 % av verdens klimagassutslipp, må ambisjonene om utslippskutt styrkes også i perioden før den nye avtalen skal tre i kraft. Derfor forhandler man i to ulike spor i den nye avtalen. I arbeidsstrøm 1 forhandles det om avtalen som skal gjelde fra 2020, mens i arbeidsstrøm 2 forhandles det om økte ambisjoner for utslippskutt i perioden før 2020.

På COP 15 i 2009 lovte rike land å bevilge 10 mrd US dollar per år i perioden 2010-2012 og 100 mrd US dollar per år fra 2020 til finansiering av klimatilpasning og utslippsreduserende tiltak i utviklingsland. Pengene skulle være nye og addisjonelle midler, men mesteparten av pengene som ble gitt i 2010-2012 var ikke addisjonelle, men ble f.eks. gitt som lån eller ble tatt fra bistandsbudsjetter. Det finnes i dag ingen plan for hvordan rike land samlet skal nå målet om 100 mrd dollar innen 2020.

LNU krever derfor at Norge:

  • Forplikter seg til å kutte sine utslipp av klimagasser slik at Norge blir utslippsnøytrale innen 2030, uavhengig av andre lands forpliktelser.
  • Forplikter seg til å kutte sine utslipps av klimagasser med 40 % innen 2020, og tar 3/4 av kuttene på hjemmebane, uavhengig av andre lands forpliktelser.
  • Tar til orde for at rike land må lage en oppskaleringsplan for hvordan de samlet skal nå målet om 100 mrd US dollar per år innen 2020.
  • Bevilger 1 % av BNI til klimafinansiering i tillegg til 1 % til bistand per år
  • Jobber for at det kommer på plass gode regler for bruk av offentlige klimamidler for å fremme og garantere for investeringer fra privat sektor.
  • Er en pådriver for innovative og ukonvensjonelle finansieringskilder, hovedsaklig beregnet på klimafinansiering administrert av FN.
  • Jobber for at 50 % av klimafinansieringen går til klimatilpasning.
  • Er en pådriver for at spørsmål om tap og skade som følge av klimaendringer prioriteres høyt under ADP arbeidsstrøm 1.
  • Viser støtte til aktiv og reell deltakelse fra sivilsamfunnet, blant annet gjennom å inkludere en ungdomsdelegat i den ofisielle norske delegasjonen.

Last ned filer

Topp