ForsidenPolitikkLNUs politikkResolusjonerBarne- og ungdomstinget 2016

Barne- og ungdomstinget 2016

Resolusjoner vedtatt på Barne- og ungdomstinget 2016 (midlertidig versjon, redaksjonelle endringer fra styret kommer).

  1. Generasjonskampen
  2. Fare for frivillighetens fremtid
  3. Vi forventer handling : integrering og frivillighet
  4. Barn og unge på flukt
  5. Norsk standard sikrer bedre musikklokaler for barn og unge
  6. Merk retusjert reklame nå

Generasjonskampen

Ungdom har lenge vært gjennomgående underrepresentert i politiske beslutningsorganer i Norge. Det er en underrepresentasjon vi ser konsekvenser av. Ungdom taper i dag både på arbeidsmarkedet, på boligmarkedet og i pensjonsspørsmål.

I en tid med trangere økonomiske kår blir det stadig tydeligere at vårt generasjonsprosjekt må bli å stramme inn. Det må kuttes i de privilegiene som tidligere generasjoner har bevilget seg selv.

Vi trenger et bærekraftig samfunn hvor arbeid og velferd ikke avhenger av å være født inn i riktig årskull. I motsetning til våre foreldre vil ikke vi være en generasjon som trekker stigen opp etter oss.

Arbeidsledighet blant ungdom

I 2014 var det 71 000 unge i alderen 15-29 år som sto utenfor utdanning og arbeid. Det er et stort tap for dem det gjelder, og også et betydelig tap for samfunnet som helhet. LNU mener arbeidsledighet og utenforskap blant ungdom må tas mer på alvor. Økende ledighet er ikke bare kostbart, men kan også gi grobunn for sosial uro og ekstremisme.

Det er i dag for mange unge som har blitt plassert på helserelaterte ytelser i trygdesystemet, uten å ha en reell vei tilbake til arbeidslivet. Diagnoser må ikke vær et hinder for arbeid. Målrettet arbeidspraksis vil som regel være et bedre virkemiddel enn å putte ungdom på arbeidsavklaringspenger. NAV må også få større muligheter til å tilby arbeidsrettede tiltak til unge som mangler arbeidserfaring, uten at det stilles krav til en diagnose.

Et vanskelig boligmarked

Dagens boligpriser gjør det i praksis umulig for ungdom å komme inn på boligmarkedet i de store byene uten hjelp hjemmefra. Vi står da igjen med valget om å leie dyrt eller dårlig.

Husbanken var viktig for at våre foreldre kunne kjøpe boliger på 80- og 90-tallet. Nå er lånerammene så små og så vanskelige, å få at de ikke hjelper ungdom. LNU mener at Husbanken må styrkes slik at kommunene kan hjelpe uetablerte inn på markedet ved hjelp av rimelige huslån. Kommuner som fører en aktiv tomtepolitikk, hvor de stiller arealer tilgjengelig for utbygging, bør premieres med billige lån av husbanken.

Det er et paradoks at det kan være mer lønnsomt å investere i bolig, som er passiv kapital, enn i reell næringsvirksomhet. Det går et prinsipielt skille mellom den boligen man bor i selv, og bolig som spekulasjonsobjekt. LNU mener at det ikke bør gis rentefradrag for bolig nummer to.

Pensjon

LNU støtter opp om utgangspunktet for dagens pensjonsreform. Ettersom levealderen har økt betydelig de siste tiårene er det naturlig med økt en pensjonsalder. Det må tas grep for å sikre at reformen gir rettferdige utslag, også på tvers av generasjoner. Hvis vi skal stå lenger i jobb er det også naturlig at vi får pensjon fra første krone.

Det er særlig viktig at det kommer på plass gode opptjeningsordninger for deltidsansatte og midlertidige stillinger. I dag er det minimumskrav til inntekter og grenser for hvor lenge du må ha samme stilling, for at du skal få beholde pensjonssparingen som arbeidsgiver betaler inn for deg. Fremtidens pensjonssystem må gjøre det enkelt å ta med seg opparbeidede pensjonsrettigheter inn i nye arbeidsforhold og nye pensjonsordninger.

LNU er skeptisk til forslagene om å gi alle arbeidstakere en individuell pensjonskonto. Pensjon må ta utgangspunkt i kollektive ordninger. Den enkelte arbeidstaker vil ikke ha samme mulighet til å fremforhandle gode avtaler med lave kostnader som fellesskap er i stand til. Kollektive ordninger er forutsigbare og kostnadseffektive både for arbeidsgiverne og arbeidstakerne, noe som skaper en større avkastning over tid.

LNU krever at:

  • NAVs primære oppgave overfor ungdom må bli å skaffe ungdom utenfor arbeidsmarkedet og utdanning arbeidserfaring. Stønads- og trygdesystemet for unge må innrettes slik at unge oppfordres til, og gis muligheten til, å skaffe seg arbeidserfaring uten at det reduserer de ytelsene som NAV gir.
  • Husbanken må styrkes slik at kommunene kan bistå ungdom som har vanskeligheter med å komme inn på boligmarkedet gjennom rimelige huslån og gode støtteordninger.
  • Lån for annen eiendom enn primærbolig burde på sikt ikke gi grunnlag for rentefradrag. Ordningen må gjennomgås.
  • Fremtidens pensjonssystem må gi gode opptjeningsordninger for midlertidige stillinger og deltidsstillinger, samt sikre at pensjonen beholdes når man skifter jobb
  • Det innføres tiltak for å forhindre at ungdom på arbeidsmarkedet diskrimineres på bakgrunn av funksjonsnivå, kjønn, kjønnsidentitet og – uttrykk, seksualitet, sosial posisjon, etnisitet, eller kulturell og religiøs bakgrunn.

Fare for frivillighetens fremtid

Til Barne- og likestillingsminister Solveig Horne

De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er grunnmuren i norsk frivillighet. Det er en sterk sammenheng mellom de som var aktive i barne- og ungdomsfrivilligheten som unge og de som har et livslangt engasjement og deltagelse i frivillige organisasjoner. Derfor er det nødvendig å ha en sterk barne- og ungdomsfrivillighet for at Norge fortsatt skal ha verdens beste og største frivillige sektor også i fremtiden.

Etter innføringen av Frifond i 2001 ble det en stor vekst i medlemmer hos barne- og ungdomsorganisasjonene. Fra 2003 til 2013 var det en vekst på nesten 100.000 medlemskap i organisasjonene, som tilsvarte nesten en 30 % medlemsvekst. Dette skjedde fordi organisasjonene ble tilført frie midler som ble brukt til å gjøre mer av organisasjonenes primæraktivitet.

Etter en lengre periode der barne- og ungdomsorganisasjonene har vært i vekst, har nå denne utviklingen flatet ut. Vi frykter at medlemsveksten skal snus til nedgang i medlemmer over de kommende årene. Til tross for en stor medlemsvekst på grunn av satsning på lokallag har ikke støtten til organisasjonenes sentralledd klart å holde tritt. Vi har dermed en situasjon der sentralleddene skal bistå et stadig økende antall medlemmer og lokallag for stadig mindre penger per organisasjon. Vi mener at det er på tide å satse på organisasjonenes sentralledd. Regjeringen må ha en ambisjon om vekst i frivilligheten, det kan vi ikke få til uten at regjeringen legger friske penger på bordet i nasjonal og internasjonal grunnstøtte.

Organisasjonene har behov for en stabil basisfinansiering. Om staten ikke er villig til å sikre alle barn og unge i Norge meningsfulle fritidstilbud er konsekvensen at organisasjonene må redusere sin aktivitet eller la seg sponse av kommersielle aktører. Dette understrekes av at 1% av midlene fra skattefradragsordningen gikk til LNUs medlemsorganisasjoner i 2014. Staten kan, gjennom frie midler, sikre at frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner kan drive demokratisk og uavhengig. Organisasjonene er spesialister på sitt formål og vi har sett at hvis det gis frie midler til organisasjonene så vil de selv både rekruttere og vokse.

LNU krever at:

  • Frifond og grunnstøtteordningene må styrkes med 10 millioner kr. hver
  • Nye tilskudd må gis i form av fri støtte til primæraktivitet og ikke som prosjektmidler

Vi forventer handling: integrering og frivillighet

Til Kulturminister Linda Hofstad Helleland

Tusenvis av flyktninger skal bosettes og integreres i Norge. Blant disse er det mange barn og unge. LNU mener det er viktig å sørge for at barn og unge inkluderes i samfunnet fra første stund. Vi vil som organisasjoner spille en viktig rolle i dette arbeidet.

Kulturministeren har sagt at hun har store forventninger til hva frivilligheten kan bidra med i integreringsarbeidet. Ministeren påpekte også at det er frivilligheten selv som vet best hvordan vi kan bidra til integrering, og ikke minst hva organisasjonene trenger for å kunne ta del i denne dugnaden. Barne- og ungdomstinget tar utfordringen fra kulturministeren på alvor. Dette er vårt svar.

Barne- og ungdomsorganisasjonene bidrag

Barne- og ungdomsorganisasjonene representerer et enormt mangfold, både av mennesker og aktiviteter. LNU mener at vårt mangfold er verdifullt i integreringen fordi flyktninger, akkurat som norske barn og unge, har ulike interesser og liker å drive med forskjellige aktiviteter. Vi jobber for at våre organisasjoner skal være åpne og inkluderende for alle som ønsker å bli med og at alle skal kunne finne en organisasjon hvor de føler seg hjemme.

Vi er viktige integreringsarenaer over hele landet

Med mer enn 10 000 lokallag er barne- og ungdomsorganisasjonene tilstede i de fleste lokalsamfunn hvor bosatte barn og unge skal gå på skole, lære språket, få nye venner og ta del i lokalmiljøet. Vi er skoler i demokrati som gir barn og unge et sted å tenne sitt engasjement.

Barne- og ungdomsorganisasjonene tilbyr fritidsaktiviteter med lav terskel og er arenaer hvor flyktninger inkluderes i aktiviteter sammen med norske barn og unge, og aktivitetene er arrangert for, av og med barn og unge. Det betyr at alle våre aktiviteter skjer på barn og unges premisser. Det å engasjere seg i en organisasjon bygger sosial kapital, og det gir mulighet for barn og unge til å utvikle sine interesser og evner i samspill med andre.

Hva må regjeringen bidra med?

Kulturministeren har rett i at god og effektiv integrering ikke er noe man bare kan vedta politisk. Likevel er det flere ting regjeringen kan vedta som vil gjøre barne- og ungdomsfrivilligheten bedre i stand til å være gode arenaer for integrering.

I barnekonvensjonens artikkel 31 heter det at ”Alle barn har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv.”. Dette gjelder også barn som bor på mottak rundt om i landet. LNU mener det er viktig at barn på mottak får ta del i aktiviteter, og at frivillige organisasjoner gis muligheten til å bidra til dette, slik at alle er introdusert for frivilligheten lenge før de skal bosettes i en kommune.

Barne- og ungdomsorganisasjonene får gjort en best mulig jobb med å integrere nye innbyggere når vi får være oss selv. Vi er allerede inkluderingsarenaer gjennom det viktige arbeidet vi gjør i dag. LNU mener derfor at noe av det mest effektive regjeringen kan bidra med for integreringen av barn og unge som kommer til Norge som flyktninger er å øke basisfinansieringen til barne- og ungdomsorganisasjonene.

LNU krever at:

  • At terskelen for å få tilgang til, og arrangere aktiviteter på mottak med barn og unge senkes, med forbehold at det sikres barnefaglig kompetanse og kontinuitet i aktivitetene.
  • Stille med midler til aktiviteter i mottak i regi av de norske barne- og ungdomsorganisasjonene
  • Øke de frie inntektene til barne- og ungdomsorganisasjonene

Barn og unge på flukt

Til Stortinget

Menneskerettighetene er universelle og udelelige. De gjelder alle, alltid. Norge er, og har vært, et foregangsland for menneskerettigheter i verden. LNU forutsetter at norsk asyl- og integreringspolitikk også er med på å styrke og videreutvikle menneskerettighetene. Vi kan ikke sette menneskerettighetene til side midlertidig, eller innføre tilfeldige aldersgrenser som strider imot Barnekonvensjonen og Flyktningkonvensjonen. FNs barnekomité og FNs høykommissær for flyktninger har sagt klart i fra; Barne- og ungdomstinget sier nå klart i fra: vi kan ikke bryte menneskerettighetene!

Barn og unge på flukt får integreringen og sine rettigheter utfordret av midlertidighet og usikkerhet. Unge asylsøkere opplever å måtte vente i lang tid på å få søknadene sine behandlet. I dag er forventet behandlingstid 13 måneder. Videre tilbringes den lange ventetiden mellom vedtak og bosetting i usikkerhet på mottak. Dette hindrer god integrering og skaper en livssituasjon i strid med barn og unges rettigheter.

Så lenge barn på flukt bor i Norge skal de ha de samme rettighetene som alle andre barn i landet. Bare slik har vi mulighet til å føre en god integreringspolitikk og sørge for at de barna det gjelder får sine rettigheter innfridd.

Integreringsarbeidet for barn og ungdom som har flyktet og søker opphold i Norge må starte umiddelbart. Feilslått politikk og et dårlig organisert mottakssystem får store konsekvenser for dette arbeidet. Bruken av midlertidig opphold for enslige asylbarn mellom 16 og 18 år ødelegger fremtidshåp i viktige, formative ungdomsår. At UDI, uten barnefaglig kompetanse, har omsorgsansvaret for enslige asylbarn mellom 15 og 18 år ivaretar ikke denne svært sårbare gruppens særskilte behov. Bruken av midlertidig opphold kombinert med at barnevernet ikke har ansvaret for de mellom 15 og 18 år, baserer seg på ubegrunnede aldersgrenser og forverrer ungdoms psykiske helse, skaper apati og hindrer integrering.

Barn og unge som sitter på vent, uavhengig av deres fremtidige oppholdsstatus, må få muligheten til å ta del i samfunnet de nå er en del av. Å få gå på skole, lære språket, delta i barne- og ungdomsfrivilligheten og bli kjent med jevnaldrende er helt avgjørende for ungdommens egen utvikling og for en mest mulig stabil landing fra en traumatisk flukt.

Unge asylsøkere, og særlig enslige asylbarn, er spesielt sårbare. Både årsaken til flukten og opplevelser underveis kan ha medført  alvorlige mentale og fysiske påkjenninger. Det er ingen systematisk kontroll av unge asylsøkeres helsetilstand. Dette hindrer avgjørende helseoppfølging og informasjon om viktige aspekter ved en asylsøkers liv som kan være avgjørende for vurderingen av søknaden.

Barn og unge på flukt har en rekke rettigheter. Barnekonvensjonen understreker retten til omsorg, helsetjenester, skolegang og retten til lek og fritid. Det rapporteres likevel om svært variert kvalitet i oppfølgingen av barn og ungdom i de forskjellige kommunene. For barn der omsorgsansvaret tilfaller UDI, er det UDI selv som har tilsyn med kvaliteten på ordningen. I andre tilfeller er det svært vilkårlig hvordan kommunenes innsats kontrolleres. Barn og ungdom i Norge skal ha like muligheter, uavhengig av hvilken kommune de blir plassert i.

Barne- og ungdomstinget ser alvoret i den globale flyktningsituasjonen og er svært bekymret for hvordan barn og ungdom på flukt blir tatt i mot. Det er ingen flyktningkrise i Norge, og Norges barne- og ungdomsorganisasjoner vil vektlegge at dagens situasjon ikke er uhåndterbar. Norge må følge opp de forpliktelsene vi har.

LNU krever at:

Stortinget gjennom et bredt forlik:

  • Sikrer at det er barnefaglig kompetanse i alle ledd av asylprosessen
  • Sikrer et kompetent, trygt og forutsigbart omsorgstilbud for enslige asylbarn
  • Avskaffer ordningen om midlertidig opphold for enslige asylbarn mellom 16 og 18 år
  • Bevilger tilstrekkelig med penger til Fylkesmannen for å kunne gjennomføre nødvendig tilsyn ved omsorgssenter og mottak for enslige asylbarn
  • Overfører omsorgen for enslige asylbarn mellom 15 og 18 år til barnevernet, og sikrer at barnevernet har kompetanse og kapasitet for å ta vare på disse
  • Tilfører Barneombudet ressurser for å kunne følge opp alle asylbarn slik at de kan gjøres kjent med og kreve sine rettigheter oppfylt
  • Flytter tilsynsmyndigheten for asylbarn fra UDI til statens helsetilsyn, slik at barn, uavhengig av om de er i barnevernet eller er på et asylmottak får samme uavhengige tilsyn
  • Endrer opplæringsloven slik at alle barn på flukt har rett på utdanning så lenge de bor i Norge
  • Oppretter rutiner for systematisk helsekartlegging og oppfølging av barn og unges mentale og fysiske helse ved ankomst
  • Sikrer tilgang til spesialisthelsetjenesten særlig for enslig asylbarn
  • Sikrer at asylsøknadene til barn som søker asyl alene og familier med barn blir spesielt prioritert
  • Tilrettelegger for frivillighetens rolle i integreringsarbeidet
  • Stortinget skal gi barn bosatt på asylmottak rett til barnehageplass

Norsk standard sikrer bedre musikklokaler for barn og unge

Mange av LNUs medlemsorganisasjoner har musikk som sin hovedaktvitet eller som en viktig del av sin virksomhet. Hver uke møtes barn og unge for å synge og spille sammen. Mange barn og unge opplever dårlige lydforhold både for øving og til konserter. Samtidig bygges øvingsrom og konsertsaler uten at det stilles krav til lydforhold eller tilpasses lokalets formål.

Musikklokaler må være tilpasset aktiviteten som skal utføres slik at lydbildet den enkelte utøver opplever blir mest mulig balansert. På lik linje som at en ikke kan spille fotball på en basketballbane, kan ikke korps øve i samme lokaler som band. Musikkutøvelse i et lokale som ikke er tilpasset kan være helseskadelig, og i verste fall ødelegge hørsel.

Standard Norge

Standard Norge har lansert Norsk Standard, NS 8178 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse, som skal sikre bedre musikklokaler. Denne standarden skal være et nyttig verktøy for musikere, planleggere, kommuner og andre som ønsker å skape gode lydforhold i nye og eksisterende musikkrom.

Standarden er utarbeidet i et samarbeid med en samlet musikkbransje. Standard Norge satte ned en standardiseringsgruppe med deltakere bl.a. fra Norsk Musikkråd og musikkbransjer, kommuner, akustiske konsulenter, Musikkutstyrsordningen, Musikernes fellesorganisasjon og Statsbygg.

Kulturlivets behov for gode øvings- og konsertlokaler

Musikkaktivteter er en viktig og attraktiv fritidsinteresse for barn og unge. Ved å sikre gode rammebetingelser i form av tilpassede lokaler, kan flere barn og unge få mulighet til å oppleve aktiviteter av høy kvalitet. Det er i kommunene musikkaktivietene finner sted, og derfor er det i kommunene gode øvings- og konsertlokaler må finnes. For at barn og unge skal ha mulighet til å utøve og oppleve musikk er det en forutsetning at det finnes sikre og egnede lokaler.

LNU krever:

  • at rehabilitering eller nybygg av rom og lokaler til musikkutøvelse utføres i henhold til Norsk Standard, NS 8178 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse
  • at den enkelte kommune må innarbeide standarden som en del av sitt kvalitetssystem slik at denne brukes ved rehabilitering og nybygg

Merk retusjert reklame nå

Til barne- og likestillingsdepartementet

Barn og unge i dag står ovenfor stadig større krav til utseende, seksualitet og oppførsel. I løpet av en dag møter barn og unge 4-5000 reklameformer, alt fra ads på internett til reklameplakater i by-rommet. Disse budskapene fremmer ofte et ensidig og uoppnåelig ideal, som gir oss beskjed om at vi rett og slett ikke er bra nok. Retursjering av reklame fører til et mer og mer ensidig og uoppnåelig kroppsideal. Vi jager etter et «mål» som er umulig å nå.

Rapporten «Kroppspress og retusjert reklame» fra SIFO (Statens institutt for forbruksforskning), bestilt av Barne- og likestillingsdepartementet, tar for seg hvordan utseende retusjeres og idealer blir framstilt i vårt samfunn og hva dette gjør med ungdoms selvfølelse. Rapporten konkluderer med at det er en sammenheng mellom dårlig psykisk helse og kroppspress skapt av reklame. Konsekvensene av dårlig psykisk helse er svært alvorlige. 25 prosent av jenter fra 15-16-årsalderen sliter med depressive symptomer, og hver måned tar seks unge menn sitt eget liv.

Unge har i dag ingen mulighet til å unngå reklame, til tross for at den danner grunnlag for et kroppspress som svekker deres psykiske helse. Norge har gjennom Barnekonvensjonen forpliktet seg til å arbeide for å gi barn en oppvekst som fremmer deres helse og psykososiale utvikling, nå er det på tide å ta det på alvor.

Rapporten fra SIFO trekker frem blant annet merking av retusjert reklame som et mulig tiltak, men peker på viktigheten av å utrede flere mulige tiltak.

LNU krever derfor at:

  • reklame som fremstiller retusjerte mennesker skal være tydelig merket.
  • utredningen «Kroppspress og retusjert reklame» fra SIFO følges opp av regjeringen med konkrete tiltak
Topp