ForsidenPolitikkLNUs politikkResolusjonerBarne- og ungdomstinget 2017

Barne- og ungdomstinget 2017

Resolusjoner vedtatt på Barne- og ungdomstinget 2017.

  1. I frontlinja: Ungdom, fred og forsoning
  2. Lytt til unge – utvid demokratiet
  3. Enklere hverdag for unge frivillige
  4. Bruk av offentlige lokaler til politisk, kulturell, religiøs og ideell virksomhet

I frontlinja: Ungdom, fred og forsoning

Ungdom er blant dem som rammes aller hardest i verdens kriger og konflikter – både som sivile og som stridende. Mer enn 600 millioner unge lever i sårbare stater eller områder som er påvirket av konflikt. I mange sårbare stater utgjør ungdom flertallet av befolkningen. De utgjør med det 40 prosent av de 1,5 milliarder mennesker som lever i krigsherjede og sårbare områder.

Det var ungdom som stod i front under den arabiske våren og det var studenter som organiserte demonstrasjonene for å forsvare fredsavtalen etter folkeavstemningen i Colombia. Det er på tide at ungdom også får en plass ved bordet i fredsforhandlinger. Ved å gi ungdom muligheter, og reell og meningsfull deltakelse i samfunnet, vil de kunne bli nøkkelen til varig fred.

FNs sikkerhetsråd skrev den 9. desember 2015 historie ved å vedta resolusjon 2250 om ungdom, fred og sikkerhet. Dette er FNs aller første bindende vedtak som gir ungdom en rolle som en del av løsningen i fredsbygging og konfliktløsing. Der man før pekte på ungdom som en sikkerhetstrussel, sier FN nå at ungdom må være en sentral brikke i alle lands freds- og sikkerhetspolitikk. Kjernen i resolusjon 2250 er at land må inkludere ungdom i fredsarbeid og fredsprosesser. Ungdom må få delta i beslutningsprosesser på alle nivåer; i forebyggende arbeid, konfliktløsning og fredsbygging. Resolusjonen er utarbeidet og drevet frem av et globalt nettverk av ungt sivilsamfunn, noe som i seg selv er et tydelig tegn på hvor stort potensiale som ligger i ungdom som fredsaktører.

Norge har sammen med de andre nordiske landene vært en viktig pådriver internasjonalt for implementeringen av Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. I arbeidet med 1325 har nasjonale handlingsplaner vært sentrale for å lykkes. De har vært fulgt opp av myndigheter og kvinneorganisasjoner i fellesskap.

En lignende handlingsplan for inkludering av ungdom i fredsarbeid vil være avgjørende for Norges oppfølging av resolusjonen. På samme måte som ungt sivilsamfunn var instrumentelle i utformingen av sikkerhetsrådsresolusjonen, må ungdom også være sentrale i utformingen av en slik plan.

Sikkerhetsrådsresolusjoner er juridisk bindende, og Norge er derfor forpliktet til å følge den opp. Så lenge fredsarbeid står sentralt i norsk utenrikspolitikk, er det naturlig at Norge tar en lederrolle i å fremme resolusjonen. Norge er kandidat til FNs sikkerhetsråd i 2021, og å fronte resolusjon 2250 i den valgkampen vil styrke både Norges kandidatur og vår rolle som fredsnasjon.

Arbeidet med ungdom i fredsprosesser er nytt, og det finnes lite kunnskap på feltet. Norge må derfor støtte FNs globale studie på 2250 finansielt. Den har som mål å kartlegge ungdoms positive bidrag til fredsprosesser og konfliktløsning, for å anbefale gode tiltak på lokalt, regionalt og internasjonalt nivå.

Resolusjonen forplikter også på hjemmebane. Her er forebyggende arbeid sentralt, og Norge har allerede vedtatt en nasjonal handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Mye av innholdet i denne må brukes i arbeidet med resolusjon 2250.

LNU krever at Norge:

  • tar en ledende rolle i å fremme resolusjonen i FN
  • utformer, sammen med ungdom, en nasjonal handlingsplan for implementering av resolusjonen
  • øremerker ressurser til implementering og oppfølging av resolusjonen i Norge og internasjonalt
  • bidrar med finansiering av FNs globale studie på resolusjon 2250

2. Lytt til unge – utvid demokratiet

Det norske demokratiet er ikke en fast størrelse, men trenger stadig fornyelse for å bli bredere og mer inkluderende. Derfor foreslår LNU elleve tiltak for å øke unges demokratiske deltakelse i Norge.

Vi skal ha gode grunner for å nekte noen stemmerett. To forsøk med stemmerett for 16-åringer har vist at 16- og 17-åringene deltar langt oftere enn andre førstegangsvelgere, og at det blir flere unge folkevalgte når stemmerettsalderen settes ned. Det er på tide å inkludere 130 000 flere mennesker i det norske demokratiet.

Unges politiske deltakelse har økt, men forskjellene i deltakelse har også blitt større. Vi er bekymret for at vi er på vei mot et politisk utenforskap hvor unge med innvandrerbakgrunn, på yrkesfag og gutter deltar sjeldnere i valg enn andre unge. Det er avgjørende å styrke demokratiopplæringen for å unngå at noen faller utenfor demokratiet. Stortingets vedtak om å innføre demokrati og medborgerskap som et tverrfaglig tema i skolen må derfor bli mer enn gode intensjoner.

Demokrati er mer enn valg. Likevel er valg demokratiets hjørnesten, og unges første møte med valg bidrar til å forme deres politiske vaner for resten av livet. Samtidig viser valgforskningen at unge har dårligere forutsetninger for å delta i valg fordi de er i en ustabil livssituasjon. Derfor må vi legge særlig til rette for at unge lett kan delta i valg, og at deres stemme faktisk har betydning.

LNU krever at

  • 16-åringer får stemmerett fra og med lokalvalget i 2019
  • velgere skal kunne stemme i en annen kommune enn den de er folkeregistrert i også på valgdagen
  • velgere også skal kunne gi personstemmer når de forhåndsstemmer i lokalvalg
  • personstemmer får større betydning i stortingsvalg
  • valglokaler legges der mange unge oppholder seg, for eksempel utdanningsinstitusjoner
  • alle unge får en påminnelse om valget på SMS i forkant av valgdagen
  • støtten til valginformasjon økes
  • skolevalg blir obligatorisk på videregående skoler
  • opplæringen i demokrati og medborgerskap kommer tidligere i skoleløpet og i flere fag, og legger vekt på at medborgerskap også er en praktisk ferdighet
  • ungdomsråd blir obligatorisk i alle kommuner og at rådene er selvstendige, representative og kontinuerlige, og har tilstrekkelig informasjon og kompetanse til å drive reell medvirkning
  • Støtten til holdningsarbeid rundt valgdeltagelse for unge velgere økes

3. Enklere hverdag for unge frivillige

Barn og unge engasjerer seg i frivillige organisasjoner for å utforske, oppleve mestring, få nye venner, dyrke sine interesser og påvirke samfunnet rundt seg. Samtidig er barne- og ungdomsorganisasjonene blant de mest effektive mottakerne av offentlig støtte: Med få ansatte og mange ivrige frivillige blir kronene organisasjonene mottar omgjort til timevis med aktiviteter for og med barn og unge.

Med få ansatte og rask utskiftning er den unge frivilligheten sårbar for byråkrati, utilgjengelig språk og omfattende søknads- og rapporteringskrav. For noen blir terskelen så høy at de ikke søker, for andre stjeler byråkratiet tid fra organisasjonenes kjerneaktiviteter. Forenkling for barne- og ungdomsfrivilligheten kommer hele frivilligheten til gode, for dersom en ordning er enkel nok for barn og unge, er den enkel nok for alle.

For å skape en enklere hverdag for unge frivillige, må myndighetene digitalisere søknads- og utlånsportaler på en brukervennlig måte, forenkle og samordne regelverket og bruke klart og ubyråkratisk språk. Det gjelder også fylkeskommunene og kommunene, som står for et stort mangfold av støtteordninger med ulike regelverk, frister og rapporteringsrutiner. Parallelt må regjeringen lage et register over alle statlige støtteordninger, slik at frivilligheten kan holde øye med hvor langt forenklingsarbeidet har kommet.

LNU krever at

  • all ny støtte til frivilligheten som hovedregel skal gis som frie midler, ikke som prosjektstøtte
  • Språkrådet setter i gang klarspråkprosjekter i Fordelingsutvalgets støtteordninger og momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner
  • regjeringen prioriterer arbeidet med å gjøre Frivillighetsregisteret til en felles søknads- og rapporteringsportal for statlige støtteordninger
  • regjeringen oppretter et offentlig register for alle statlige støtteordninger med opplysninger om støtteform (drifts- eller prosjektstøtte), sum, hjemmel og mottakere
  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet lager en veileder med maler for fylkeskommunale og kommunale støtteordninger til frivilligheten
  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet lager en digital standardløsning for kommunenes utlån av skolebygg og andre lokaler til frivilligheten
  • Kunnskapsdepartementet samkjører reglene for støtte til kurs for voksenopplæring gjennom studieforbundene med andre ordninger for å treffe organisasjonenes reelle behov bedre
  • Finanstilsynet ser til at bankene ikke nekter unge frivillige å opprette bankkonto for sine lokallag

Bruk av offentlige lokaler til kulturell, politisk, religiøs og ideell virksomhet

I et samfunn hvor man jobber for å skape like rammer for alle, er engasjement nøkkelen for å få i stand positive samfunnsendringer. Demokratiet vårt er tuftet på folkelig engasjement. Uten bred valgdeltakelse vil naturligvis ikke styrer, verv og politiske posisjoner være representativt for det brede lag av befolkningen.

I følge rapporten Ung Frivillighet 2016 utarbeidet av LNU skaper barne- og ungdomsorganisasjonene mestring, vennskap, meningsfull fritid, demokratiforståelse og innflytelse blant ungdommer. De fører til gode og trygge lokalsamfunn, bidrar til integrering og bygger sosial kapital. Barne- og ungdomsfrivilligheten rekrutterer også̊ mer sosialt jevnt enn de fleste andre fritidsaktiviteter.

Dersom ungdommer har gode opplevelser med organisasjonsarbeid, ser vi at engasjementet varer ved. Dessverre svinner ungdommelig engasjement hen fordi ungdommene møter mangel på forståelse, samarbeid og tilrettelegging blant annet i møte med byråkratiske prosesser og administrasjoner.

Dersom ungdommene skal være prisgitt en administrasjons godvilje hver gang de ønsker å bruke offentlige lokaler som møtested for sitt engasjement, er dette problematisk. Ungdommelig engasjement bør oppmuntres, ikke brytes ned.

Det bør det fra staten sin side være noen konkrete retningslinjer for bruk av nettopp offentlige lokaler slik at ungdommene slipper å måtte kjempe seg til å kunne bruke lokalene, enten det er i friminuttet på skolen, eller i andre offentlige lokaler under og etter skoletid. Det er flere eksempler på administrasjoner, skoleeiere og styrer som har latt ungdommer vente i opptil et halvt år med å gi svar på om de får benytte offentlige lokaler i sin virksomhet. Dette er uavhengig av politisk partitilhørighet, livssyn og type ungdomsorganisasjon.

LNU krever at:

  • Alle barne- og ungdomsorganisasjoner får tilgang til å låne egnende lokaler i skoler og andre offentlige bygg gratis til sin virksomhet, både til hverdags-, helge- og overnattingsaktivitet
  • At staten utarbeider retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og andre offentlige rom, slik at det ikke blir opp til hver enkelt rektor å overstyre dette.
Topp