Antall toppkandidater under 30 år til stortingsvalget i 2017.

Illustrasjonen viser partienes toppkandidater under 30 år til stortingsvalget i 2017.

På vei mot et demokratisk utenforskap

Ungdom er minst like politisk aktive som før, viser fersk rapport fra LNU. Likevel faller flere grupper av ungdom utenfor og risikerer å bli varige hjemmesittere ved valg. Ti tiltak skal snu trenden.

Unge stemmer 2017 er utarbeidet av LNU og ser på unges deltakelse i politikk og valg. Rapporten peker på flere skjevheter i demokratiet.

På tross av at ungdom er minst like politisk aktive som før, er deltakelsen i valg over ti prosentpoeng lavere blant unge enn hos resten av befolkningen. Imidlertid handler dette ikke om alder, men om gruppens ustabile livssituasjon.

Samtidig er deltakelsen svært varierende mellom ulike grupper av unge, hvor unge gutter, unge med innvandrer- eller yrkesfaglig bakgrunn kommer dårligere ut enn andre grupper. Dette er forskjeller som kan vare livet ut.

– Vi er i ferd med å få et gap mellom de som deltar i demokratiet og de som ikke gjør det, sier påtroppende leder i LNU, Rode Hegstad.

Få unge på Tinget

Rode Margrete Hegstad er påtroppende leder i LNU. Foto: Jarand Ullestad

Rapporten viser også at ungdom mellom 18 og 29 år er sterkt underrepresentert på Stortinget i dag, og kommer mest sannsynlig til å være det også etter valget i høst. Beregningene er gjort på bakgrunn av et gjennomsnitt av valgmålinger i april måned og partienes foreslåtte stortingslister.

– Våre anslag viser at det fortsatt bare vil være halvparten så mange unge på Stortinget som det burde være. I et representativt demokrati er det viktig at sammensetningen av de som styrer er så lik befolkningen som mulig, sier Hegstad.

Mens personer mellom 18 og 29 år utgjør omlag en femtedel av alle stemmeberettige i landet, var kun 10,1 prosent av stortingsrepresentantene i denne gruppen på valgdagen for fire år siden. Ifølge LNUs beregninger vil denne andelen holde seg på lav, med en marginal økning til 11,8 prosent.

– Det er mange menn som pusher 50 på Stortinget i dag, og det er ingenting galt med dem, men vi går glipp av viktige perspektiver. Det vil være få unge politikere som kan løfte saker som er viktige for ungdom etter valget i høst.

Mange mulige tiltak

Hun understreker at dette er et ansvar som både partiene har for å nominere flere unge på «sikre plasser», men også som kan legges bedre til rette for av myndighetene.

 – I rapporten kommer vi med ti tiltak som alle er konkrete og gjennomførbare, enten umiddelbart eller innen kommunevalget i 2019. Det er alt fra en påminnelses-SMS til bedre tilrettelegging eller stemmerett for 16-åringer.

Tiltakene er vedtatt enstemmig av LNUs medlemsorganisasjoner, som samlet teller 450 000 medlemmer. 

 

10 tiltak for å øke unges politiske deltakelse:

  1. 16-åringer får stemmerett fra og med lokalvalget i 2019
  2. Velgere skal kunne stemme i en annen kommune enn den de er folkeregistrert i også på valgdagen
  3. Velgere også skal kunne gi personstemmer når de forhåndsstemmer i lokalvalg
  4. Personstemmer får større betydning i stortingsvalg
  5. Valglokaler legges der mange unge oppholder seg, for eksempel utdanningsinstitusjoner
  6. Alle unge får en påminnelse om valget på SMS i forkant av valgdagen
  7. Støtten til valginformasjon og holdningsskapende arbeid økes
  8. Skolevalg blir obligatorisk på videregående skoler
  9. Opplæringen i demokrati og medborgerskap kommer tidligere i skoleløpet og i flere fag, og legger vekt på at medborgerskap også er en praktisk ferdighet
  10. Ungdomsråd blir obligatorisk i alle kommuner og at rådene er selvstendige, representative og kontinuerlige, og har tilstrekkelig informasjon og kompetanse til å drive reell medvirkning

#demokrati #rapport #valg #valg2017 #valgdeltakelse

Publisert 31. mai 2017

Kontaktpersoner

  • Andreas Borud

    Politisk rådgiver

    915 97 704
    andreas@lnu.no

  • Rode Margrete Hegstad

    Leder (Frikirkens barn & unge)

    41 72 52 30
    rode@lnu.no

Topp