Kristine Bjartnes (26), i midten, er ungdomsdelegat med likestilling som fagfelt. Hun reiste til FNs kvinnekommisjon (CSW) i mars. Foto: Privat

– En stor opplevelse å følge forhandlingene i FNs kvinnekommisjon

Les vår ungdomsdelegat på likestilling, Kristine Bjartnes, sine erfaringer fra FNs kvinnekommisjon.

Tekst: Kristine Bjartnes, ungdomsdelegat på likestilling

Kvinnekommisjonen er det største møtet i FN, etter generalforsamlingen. 9000 sivilsamfunnsaktører var akkreditert til årets kommisjon, som hadde tema velferdsordninger, tilgang til offentlige tjenester og bærekraftig infrastruktur.

I FN ble det avholdt 280 sidearrangementer, mens det utenfor FN-bygningen ble arrangert 400 arrangementer i regi av sivilsamfunnsaktører og myndigheter med ulike innfallsvinkler til årets tema. Norsk sivilsamfunn var også godt representert og avholdt flere sidearrangementer.

Kristine Bjartnes er LNUs ungdomsdelegat på likestilling. Foto: SAIH

Kvinnekommisjonen pågår i totalt to uker, og etter fire dager begynner forhandlingene av sluttdokumentet. Sluttdokumentet er alle medlemslandenes felles konklusjoner og analyse av årets tema. Dokumentet består av konkrete anbefalinger for regjeringer, mellomstatlige organer, andre institusjoner og sivilsamfunnsaktører som skal gjennomføres internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt.

Fra Norge sendes en offisiell delegasjon til FNs kvinnekommisjon. Årets delegasjon ble ledet av Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande. Statsråd Dag-Inge Ulstein var også tilstede. Han og Skei Grande opptrådte på flere offisielle arrangementer.

Mine prioriterte arbeidsområder

Som ungdomsdelegat var mine prioriterte arbeidsområder retten til høyere utdanning av god kvalitet, kvinners rolle i beslutningsprosesser og beskyttelse av kvinnelige menneskerettigsforkjempere, sikre kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter, samt beskytte og anerkjenne sivilsamfunn. Jeg fulgte godt med på hva som ble sagt om disse temaene, og fulgte utviklingen av forhandlingene. 

I tillegg til å følge den norske delegasjonen deltok jeg på et program for unge sivilsamfunnsaktører og ungdomsdelegater. Disse møtene ble ledet av Generalsekretærens utsending for ungdom, med mandat til å styrke meningsfull deltakelse av unge mennesker.

Foto: Kristine Bjartnes

Ungdommene fra FNs medlemsland gikk sammen om å skrive et minstekrav til hva sluttdokumentet burde inneholde. Ungdommenes krav var blant annet gratis utdanning av høy kvalitet, seksualitetsundervisning, infrastruktur tilpasset unge kvinners behov som effekt av klimaendringene, internettilgang til alle, beskyttelse av kvinnelige menneskerettighetsforkjempere, meningsfull og reell ungdomsdeltakelse i alle fora og sikre ungdoms seksuelle og reproduktive helse og rettigheter (SRHR).

Ikke minst krevde vi at velferdsordninger, tilgang til offentlige tjenester og bærekraftig infrastruktur må være universelle og rettighetsbaserte og må gis til alle unge uansett kjønn, rase, etnisk eller sosial opprinnelse, religion, funksjonshemming, seksuell orientering eller kjønnsidentitet.

Ungdommenes krav var selvsagt langt mer progressivt enn førsteutkastet til sluttdokumentet.

Jeg delte ungdommenes krav til sluttdokumentet med både Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande og til FN-ambassadør Mona Juul. De lovte å ta med seg innspillene inn i forhandlingene. Den irske ambassadøren og leder for kvinnekommisjonen, trakk også fram ungdommenes minstekrav i sin åpningstale.

Se Kristines bilder fra FNs kvinnekommisjon:

Forhandlinger og debattklima

De store uenighetene i forhandlingene handlet blant annet om kvinners seksuelle reproduktive helse og rettigheter, der flere land mener at tekst om SRHR ikke skal inkluderes i sluttdokumentet, noe som i praksis innskrenkes kvinners rettigheter.

Det var også store diskusjoner vedrørende om språk om seksualundervisning, klima og migrasjon skulle legges til i teksten. I tillegg ble det diskutert mye om det skal legges til et avsnitt om staters suverenitet, noe som i realiteten legger store begrensninger på hva FN vedtar.

Et annet element som preget årets kvinnekommisjon, var økende grad av trakassering og netthets. De som ledet forhandlingene fikk over tusen svært aggressive meldinger og eposter som forbannet arbeidet de gjorde.

Leder av forhandlingene, Koki Muli Grignon fra Kenya, har i ettertid uttalt at truslene og meldingene har vært en svært skremmende og ubehagelig opplevelse.

Foto: Kristine Bjartnes

Erfaringer av å delta på FNs kvinnekommisjon som ungdomsdelegat

Det er hundrevis av mennesker i FN under kvinnekommisjonen, og det kjentes av og til vanskelig å finne min plass, og å se hvordan jeg som del av Norges offisielle delegasjon, og ungdomsdelegat kunne bidra.

Underveis i oppholdet gikk det opp for meg hvor viktig tilstedeværelse i seg selv er!

Kvinnekommisjonen hadde ikke hatt den betydningen den har eller utgjort rollen som en av de verdens viktigste arena for kvinnesak, hadde det ikke vært for statenes og sivilsamfunnets tilstedeværelse.

Foto: Kristine Bjartnes

Mangfoldet av deltakere – deriblant ungdommene – er nettopp det som gjør kvinnekommisjonen til en så innflytelsesrik og viktig arena.

Det var en stor opplevelse å følge forhandlingene, bli oppdatert på hva som er de store utfordringene og uenighetene i dagens kvinnesaksdiskurs. Det er svært ubehagelig og skremmende å se at de rettighetene vi tar for gitt i Norge argumenteres mot, eller blir brukt som forhandlingskort.

Å se hvor små seirene er og hvor langsomt forhandlingene går, er brutalt. Likevel er det viktig å huske på hvor stor seier det er at medlemslandene faktisk sitter i samme rom og har valgt dialog som metode, i en tid for stadig flere konservative krefter trekker i motsatt retning.

For meg personlig, som har en mastergrad i Likestilling og mangfold og jobbet mye med inkludering- og ikke-diksrimineringsarbeid, for eksempel gjennom den Internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT), var det nyttig og lærerikt å se hvordan et likestillingsarbeid foregår i praksis og i en så stor skala.

Jeg fikk også lære mer om hvordan FN-systemet fungerer, hvordan den norske FN-delegasjonen er organisert og fungerer. Erfaringene fra kvinnekommisjonen vet jeg at jeg vil ha stor nytte av fremover!

#FN #FNs kvinnekommisjon #likestilling #ungdomsdelegat #ungdomsdelegat på likestilling

Publisert 26. mai 2019

Kontaktpersoner

  • Thea Willoch Njaastad

    Politisk rådgiver, internasjonale spørsmål

    97 07 43 39
    thea@lnu.no

Topp