Ungdomsdelegat Sunniva Folgen Høiskar deltok på Unescos generalkonferanse i Paris.

Sunniva (24) talte ungdoms sak i UNESCO

– Vi ungdom må få påvirke framtiden vår, sa ungdomsdelegaten til UNESCOs generalkonferanse i Paris. Les innlegget og reisebrevet her.

Sunniva Folgen Høiskar er Norges ungdomsdelegat for utdanning. Her er reisebrevet hennes fra konferansen:

Å være ungdomsdelegat for feltet utdanning under årets generalkonferanse i UNESCO har vært kjempespennende! Jeg deltok fra åpningen av konferansen 12. november til slutten av utdanningssakene 16. november. Konferansen varte en drøy uke til.

UNESCO er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur, og alle disse saksfeltene skal også dekkes på generalkonferansen. Det betyr at en spennende blanding ministre, diplomater, kommisjonsmedlemmer (UNESCO er organisert nasjonalt i kommisjoner) og ymse fagfolk løper rundt i korridorene på Place de Fontenoy i Paris. Arbeidet deles opp i kommisjoner og plenumsdebatt, og alt foregår parallelt.

Som ungdomsdelegat var jeg en del av Norges offisielle delegasjon, og delte tiden min mellom plenumsdebatten og utdanningskommisjonen. Dagene er lange, ofte med morgenmøter fra ni eller tidligere, og etter møteslutt klokken seks er det ofte en mottakelse, et møte eller noe annet man skal på. Mitt triks ble et lite lager med Kinder Bueno i veska.

Sterkt å oppleve vedtak

Ved årets konferanse var det et ekstraordinært fokus på høyere utdanning, med den globale konvensjonen for godkjenning av høyere utdanning oppe til vedtak, samt lanseringen av UNESCOs globale kvalifikasjonsplass for flyktninger. Som ungdomsdelegat med bakgrunn i en studentsolidaritetsorganisasjon som SAIH var det ganske sterkt å oppleve vedtaket av den globale konvensjonen, og måten ministre og representanter fra hele verdens land talte for studentmobilitet, tilgang til høyere utdanning og viktigheten av å møtes over landegrenser.

Det er ikke så ofte man hører om positive, banebrytende vedtak i internasjonale fora om dagen, og derfor var det ekstra fint å se at verdens land klarte å samles om dette. Konvensjonen kan på lengre sikt få stor betydning både for unges mulighet til å studere i andre land og få utdanningen sin anerkjent hjemme. Men kanskje enda viktigere skaper den insentiver for bedre mekanismer for kvalitetssikring, som igjen gjør det vanskeligere å starte opp dyre, dårlig tilbud som svindler studenter som ønsker å ta høyere utdanning. Norge har vært ledende i begge prosessene, og høyere utdanningsminister Iselin Nybø deltok både i plenumsdebatten, debatten om konvensjonen i utdanningskommisjonen og på signeringen av de første kvalifikasjonspassene for flyktninger i Zambia.

I tillegg til de formelle møtene og strukturene er det en hel del som foregår i pausene, på morgenen og på ettermiddagen. Jeg deltok på sidearrangementer om dataspill og utdanning og om kvalifikasjonspasset for flyktninger. I tillegg deltok jeg på en nordisk mottakelse, Andrea Boccelli-minikonsert for bærekraftsmålene, og frokost om CapEd-programmet, et program for kapasitetsbygging i utdanningssektoren. Disse møtene gjør at land og organisasjoner får vist frem arbeidet sitt og bygget allianser utenfor de mer formelle talerstolene.

Lunsjprat med minister

Den beste pausen var da Norge arrangerte arbeidslunsj om hvordan universitetene skulle bidra til bærekraftsmålene. Jeg fikk i oppgave å finne ungdomsrepresentanter til å diskutere med diplomater og høyere utdanningsministere fra hele verden. Det ble en virkelig hyggelig og spennende lunsj, hvor jeg ble sittende og prate med Kenyas minister for høyere utdanning og presidenten for IOC (den internasjonale havkommisjonen). Når man først sitter og spiser lunsj blir en del formelle barrierer borte. Da går det an å ha en spennende samtale selv om man hverken deler rang, alder eller nasjonalitet.

I UNESCO skal så mye som mulig vedtas ved konsensus, og mye handler om å finne formuleringer alle kan leve med, selv om ingen er helt fornøyd. Noen ganger kommer det spesielt sterke innlegg, som da New Zealand gikk på talerstolen med både en voksen delegat og ungsomdelegaten, og de fremførte talen sammen. Ungdomsdelegaten åpnet på maori, og man merket at hele salen plutselig fulgte med. Det var utrolig sterkt å høre om ungdommens svar på terroren i Christchurch. Andre ganger får man en vond klump i halsen, som når Jemens delegat sier at barna ikke lenger går på skole på grunn av konflikten.

Tydelige konlikter

Selv om UNESCOs motto er «å bygge fred i menneskers sinn» var konfliktlinjene tydelige, der som i andre internasjonale fora. Det gikk litt kaldt nedover ryggen på meg da Russland snakket om behovet for å få inn «moral og etikk» i tillegg til «universelle verdier» i vedtakstekster, fordi Russland mener at verdens universelle verdier (les: menneskerettighetene) ikke inkluderer deres etikk og moral. Når man kjenner til forholdene til for eksempel skeive aktivister i Russland er det ubehagelig å se ryddige, dresskledde diplomater fremføre budskapet som om det var en selvfølge. Det skremmende er hvor intelligente og gjennomførte disse angrepene er, og hvor diskré.

Et av høydepunktene under generalkonferansen for min del var da jeg fikk holde Norges innlegg under strategidiskusjonen i utdanningskommisjonen. UNESCO vedtar syvårige strategier som former underliggende strategier og arbeidsområder. Derfor er det viktig hva som nevnes og ikke nevnes i disse strategiene. På tross av at ungdom skulle være et gjennomgående tema for generalkonferansen, og UNESCO i de fleste dokumenter har ungdom som et «prioritert» område, var det lite tegn til at ungdom var en gjennomgående prioritet i arbeidet med den nye strategien. I innlegget mitt fokuserte jeg på at ungdom må være et gjennomgående fokus i strategien, på samme måte som kjønn er blitt det etter mange års arbeid.

– Sunniva Folgen Høiskar, ungdomsdelegat for utdanning

Snakket om ungdom og bærekraft

Her er innlegget Sunniva holdt:

«Norway wants UNESCO as well to give the floor to youth. Including youth is essential to reach the SDG agenda – we have the ambition, the impatience and the creativity necessary. And it is our future to live with if you fail to deliver.

UNESCO should be at the forefront on this issue, with its holistic and humanistic approach, and working through consensus and dialogue. Education is an issue youth should be influencing, and I would like to emphasize the need to include different youth both representatives from civil society and organised students in UNESCOs education work, giving room for youth to advocate at different levels with different expertise.

It has been said many times already, and the ADG (assistant general director) gave you the numbers – youth are the future, but that is not visible in the future these agenda items are meant to be discussing. Youth inclusion has to be mainstreamed, as gender equality successfully has been. Youth cannot be “given attention” on the margins of ordinary proceedings and when the important meetings have concluded, we should be here at the table influencing our future. Thank you.»

Publisert 29. november 2019

Topp