Isa Maline Isene, styreleder i LNU. Foto: Sverre Øygarden Eikill, LNU

Frivilligheten har ikke bedt om en foreningslov

Næringsminister Iselin Nybø vil lansere en foreningslov uten tilstrekkelig forankring. LNU ser med bekymring på at frivilligheten blir holdt utenfor i en sak som på alle måter omhandler dem, og at loven lages bak lukkede dører.

LNU har brukt sommeren til å se nærmere på foreningslovsaken, og vi har funnet behov for å gå ut med noen av våre reaksjoner. Det burde bli mer offentlig debatt om en lov som søker å regulere frivillig arbeid uten å involvere de menneskene det gjelder.

Det finnes knapt et menneske i Norge som ikke på et eller annet nivå bidrar i en frivillig forening. Foreningsmedlemmene blir verken spurt om behovet for en lov som potensielt kan innskrenke rammene deres, eller involvert i arbeidet med loven – de blir snarere holdt utenfor, på en armlengdes avstand.

Hovedsakelig er det tre grunner til at denne loven er problematisk.

Ingen har bedt om dette

Ingen i frivillig sektor har tatt til orde for en foreningslov. Norge er et av landene i verden med størst og mest aktivt frivillig foreningsliv, og det har vi klart uten at landet noen gang har hatt en egen lov for foreninger. Hvis det ikke finnes noe ønske eller behov for denne loven synes vi det er merkelig at den i det hele tatt skal lages.

– Foreningsloven er en fiks idé ingen i frivilligheten har bedt om. Dette kommer ingensteds fra og er en merkelig overraskelse for alle, sier Isa Maline Isene, styreleder i LNU.

Ingen har snakket med de frivillige foreningene

Prosessen rundt denne loven har vært for dårlig forankret. Frivilligheten har ikke blitt involvert i et arbeid med en lov som handler om deres daglige virke. LNU var ikke klar over at dette kom til å skje før departementet plutselig la ut et anbud. I Frivillighetsmeldinga som kom under daværende kulturminister Trine Skei Grande i 2018, står det ingenting om noen foreningslov, men snarere at regjeringen vil legge til rette for en sektor som er uavhengig og vokser nedenfra, og at de vil strekke seg for å involvere frivillig sektor i spørsmål som angår dem. Da er det merkelig at Nybø ikke involverer frivillig sektor når Næringsdepartementet finner ut at de vil ha en lov som nettopp omhandler denne sektoren. Frivillighetspolitikken burde holde en høyere standard enn dette.

– Det er veldig uheldig at Næringsdepartementet har gått i gang med denne prosessen uten å involvere de det gjelder, nemlig den frivillige sektoren. Det er som om arbeiderbevegelsen ikke skulle fått beskjed da det skulle lages arbeidsmiljølov, mener Isene.

Kan potensielt true organisasjonsfriheten

Vi er bekymret for at denne loven kan innskrenke organisasjonsfriheten, altså retten til å danne, slutte seg til og melde seg ut av foreninger. I Norge står organisasjonsfriheten sterkt, og hvordan vi organiserer oss skal i så liten grad som mulig være statens anliggende. Da går loven på demokratiet løs.

– På sitt verste kan denne loven innskrenke organisasjonsfriheten. På sitt beste er det en lov som ikke har forankring i foreningene som vil preges av den. Det er udemokratisk, sier Isene.

– Vi håper Næringsdepartementet nå legger til rette for å involvere frivilligheten slik at loven ivaretar det frivillige feltets interesser.

Publisert 7. september 2020

Topp