Isa Maline Isene, styreleder i LNU. Foto: Sverre Øygarden Eikill, LNU

Frivilligheten må få leve – også etter krisa

Regjeringa vurderer igjen å redusere antall personer som kan samles på offentlige arrangementer. Også denne gangen vises det lite forståelse for hvilke konsekvenser dette kan ha for den unge frivilligheten.

Isa Maline Isene, styreleder, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)

Flere hundre tusen barn og unge deltar i en barne- og ungdomsorganisasjon. Speideren, korpset, teatergruppa, søndagsskolen eller ungdomspartiet er for mange det morsomste og mest meningsfulle som skjer i livet. Spesielt for sårbare barn og unge er gode fritidstilbud en essensiell del av hverdagen. Det kan likevel virke som om deler av samfunnet ikke forstår verdien av den unge frivilligheten.

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) er en paraplyorganisasjon for 100 frivillige og demokratiske barne- og ungdomsorganisasjoner, som utgjør til sammen nesten en halv million enkeltmedlemskap. Helt siden mars har vi gjennomført medlemsundersøkelser om hvordan pandemien preger den unge frivilligheten. Det er et ganske dystert virkelighetsbilde vi møter. Vi ser antydninger til en begynnende krise i den unge frivilligheten, og ber om at denne tas på alvor.

Etter en pressekonferanse for noen uker siden, hvor regjeringa ytret muligheten for nye innstramminger, gikk LNU bredt ut blant medlemsorganisasjonene våre. Vi ville kartlegge hvordan eventuelle nye innstramminger vil ramme dem. Blant de 51 organisasjonene som svarte er det 4 av 5 som rammes spesielt hardt, og minimum 266 arrangementer som må avlyses – inkludert arrangementer med viktige demokratiske funksjoner, som landsmøter.

Det som bekymrer barne- og ungdomsorganisasjonene aller mest er sviktende rekrutteringsgrunnlag. Dette vil kunne prege dem i lang tid framover. Inngangsporten for verving og rekruttering har blitt borte under krisen, blant annet fordi det ikke er mulig å dra på skolebesøk. I tillegg til at organisasjonene er avhengige av et visst medlemstall for å få støtte fra ulike ordninger, er medlemmene selve livsgrunnlaget for dem. De siste ti årene har antall ungdommer som har meldt seg inn i frivillige organisasjoner bare økt – i dag har vi tidenes mest engasjerte ungdomsgenerasjon! Det er urovekkende når disse tallene nå snur.

En stadig økende bekymring er kompetanseoverføring til neste generasjon frivillige. Det er høy grad av utskifting i ungdomsorganisasjonene. Et år uten mulighet for aktivitet kan føre til at medlemmene ikke har grunnlag til å drive organisasjonene videre.

Forutsigbarhet er viktig når det kommer til arrangementer og smitteverntiltak. Våre organisasjoner er sårbare for endringer, og det er helt avgjørende for mange av dem at man vet hva man skal forholde seg til. I tillegg til at det er viktig for generell aktivitet, er det en stor demokratisk kostnad når årsmøtesesongen blir så vanskelig å håndtere. Et tiltak kan være å ha unntak fra enmetersregelen på flere steder enn aktivitetsleirer, slik at flere får gjennomført aktivitetene sine.

I LNU mener vi at det viktigste man kan gjøre for å forme samfunnet er å organisere seg. Den unge frivilligheten er en demokratisk bærebjelke: Vi spiller en samfunnsnyttig og verdifull rolle – både som en arena hvor man lærer at ens stemme betyr noe, og som tilbydere av mangfoldige aktiviteter for barn og unge over hele landet. At barne- og ungdomsorganisasjonene fortsetter å eksistere også etter krisa er av aller høyeste betydning.

Publisert 24. september 2020

Kontaktpersoner

  • Isa Maline Isene

    Styreleder (Grønn Ungdom)

    952 82 315
    isa@lnu.no

Topp