Åtte seire for den unge frivilligheten under Solbergs regjeringstid

Det nærmer seg slutten for Erna Solbergs regjeringsprosjekt, og barne- og ungdomsorganisasjonene kan telle flere seire de siste åtte årene. Her ser vi tilbake på noen av dem.

– Vi har hatt et godt samarbeid med regjeringen og har fått flere gjennomslag for den unge frivilligheten de siste årene, sier Isa Maline Isene, styreleder i LNU.

– For oss i LNU har alltid grunnstøtten vært viktigst, og de siste årene har denne blitt økt tre ganger med til sammen 25 millioner kroner.

1. Økt grunnstøtte

KrF og Venstre forhandlet inn økningen i grunnstøtte som del av budsjettforhandlingene i Stortinget flere ganger.

Den nasjonale grunnstøtten økes med 10 millioner

Fullt budsjettgjennomslag for LNU

Økt grunnstøtte for tredje år på rad

– Med økningen i disse frie midlene har barne- og ungdomsorganisasjonene stått friere til å arrangere de aktivitetene de har hatt mest lyst til å drive med. De frie midlene gjør frivilligheten mer forutsigbar og mindre byråkratisk, sier Isene.

2. Frivillighetsmeldingen

På tampen av 2018 presenterte daværende kulturminister Trine Skei Grande Frivillighetsmeldingen, som skulle gjøre hverdagen enklere for flere hundre tusen unge frivillige i Norge.

Noen av hovedpunktene var flerårige støtteordninger, mindre byråkratiske søknadsprosesser og en styrking av Frivillighetsregisteret.

– For den unge frivilligheten er det helt avgjørende med enkle løsninger. Mindre byråkrati betyr mer tid til å skape aktivitet for barn og unge som ønsker å dyrke sine interesser og engasjement på sine egne premisser, sa tidligere LNU-leder Rode Hegstad den gang.

3. Økt innsats for lokaler til frivilligheten

Til statsbudsjettet i 2020 satte regjeringen av to millioner kroner til utvikling av en portal for utlån av lokaler til den unge frivilligheten

Tilgang til skoler og andre lokaler til aktiviteter på ettermiddagstid og i helgene har vært en av de største utfordringene for den unge frivilligheten de siste årene. LNU har jobbet for at medlemsorganisasjonene skal bruke kortere tid og færre ressurser på å finne lokaler. Med ny portal vil både frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og kommunene være spart for omfattende arbeid. 

I 2018 løftet vi saken til Stortinget, og fulgte opp saken gjennom året. Høsten 2018 skrev kunnskapsminister Jan Tore Sanner og LNU-leder Rode Hegstad et brev til kommunene hvor de ble bedt om å låne ut skolelokaler gratis til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

– Vi er veldig glade for at Stortinget kommer til å bevilge penger til en løsning som kan gjøre livet enklere for unge frivillige over hele landet, sa tidligere LNU-leder Rode Hegstad.

Portalen er under utvikling nå, og første versjon vil lanseres i slutten av 2021.

4. Lovfestede ungdomsråd

I 2019 trådte en ny lov til verks som lovfester retten til kommunale og fylkeskommunale ungdomsråd. Alle kommuner og fylker i Norge er nå lovpålagt å inkludere ungdom i saker som angår dem. Ungdomsrådet skal være et rådgivende medvirkningsorgan i kommuner og fylkeskommuner. Alle saker som gjelder ungdom skal forelegges ungdomsrådet. Rådet kan også ta opp saker på eget initiativ. Formålet med ungdomsrådet er å bidra til å sikre en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i saker som gjelder ungdom.

– Ungdomsrådene er en effektiv og konkret metode for ung medvirkning i praksis, og vi er veldig glade for at slik medvirkning har blitt lovpålagt, sier Isene.

5. Frivillighetserklæringen og Fritidserklæringen

Solberg-regjeringen la i 2015 fram Frivillighetserklæringen. Den inneholder prinsipper og målsetninger for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor.

I erklæringen heter det at regjeringen vil:

  • Møte frivilligheten med mest mulig ensartet praksis, holdninger og bruk av begreper.
  • Tilpasse tilskuddsordninger til frivillighetens egenart uavhengig av hvilket
    departement, direktorat eller etat som forvalter tilskuddet. 
  • Aktiv bruk av Frivillighetsregisteret som et verktøy i samhandlingen mellom frivillige
    organisasjoners og staten.
  • Sørge for å involvere kommuner og fylker i saker som har konsekvenser for lokal
    frivillighet og bidra til at kommunene legger til rette for frivilligheten lokalt. 

I 2018 ble Fritidserklæringen lansert, som bygger på artikkel 31 i FNs konvensjon om barns rettigheter:

Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet.

Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter.

Erklæringen sier at alle barn og ungdom skal ha mulighet til å delta i fritidsaktiviteter og til å delta i lek som passer for barnets alder. Gjennom lek og aktivitet blir barn og ungdom inkludert i fellesskap og opplever tilhørighet og mestring. Barn og ungdom skal involveres og ha innflytelse over sin lek og fritidsaktivitetene de skal delta i.

6. Nye LNU Trygg!

Trygg! er LNUs satsing for å støtte våre medlemsorganisasjoners arbeid med å forebygge og håndtere uønsket seksuell overskridende adferd, trakassering og overgrep i sine organisasjoner. I 2019 lanserte vi nettsiden trygg.lnu.no, med nytt utseende og gjennomarbeidet innhold, med nye midler fra Barne- og familiedepartementet.

LNU har jobbet med trygg-problematikk i 20 år. Det er viktig å jobbe med å skape trygge organisasjoner fordi barne- og ungdomsorganisasjonene er et av de viktigste fristedene barn og unge har.

Under et lanseringsarrangement på Skatten i Oslo var daværende barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad til stede. Han roste LNU Trygg!, og sa at barne- og ungdomsorganisasjonene bør brukes som forbilde for andre i samfunnet.

– Jeg tror arbeidet med grenseoverskridende atferd er noe av det viktigste man gjør for å skape trygghet i barne- og ungdomsorganisasjonene, sa Ropstad.

7. Flere ungdomsdelegater med nye fagfelt

LNU jobber for å fremme norske barn og unges meninger i FN, og for å etablere systemer for reell ungdomsmedvirkning. Siden 1971 har vi sendt ungdomsdelegater til FN. Som ungdomsdelegat blir man del av den offisielle norske delegasjonen og deltar aktivt innen ulike fagfelt.

Se hvem som er ungdomsdelegater i år!

Siden 2013 har LNU sendt 43 ungdomsdelegater til FN via departementene. Disse har jobbet med menneskerettigheter, likestilling, klima, utdanning, urbanisering, global helse, bærekraft og biologisk mangfold. Flere av disse fagfeltene har blitt opprettet som nye de siste åtte årene: Likestilling var nytt i 2017, global helse i 2019, bærekraft i 2016 og biologisk mangfold i 2020.

8. Herreløs arv: Ny støtteordning

Forskriften om herreløs arv ble vedtatt i statsråd i 2016. Forskriften sier at herreløs arv, altså penger som har tilhørt mennesker uten arvinger eller testamente, skal gå til frivilligheten.

– Vi er utrolig glade og stolte over at vi nå har fått på plass denne ordningen. Den kommer til å gjøre hverdagen litt enklere for mange barn og unge framover, sa daværende styreleder i LNU, Stian Seland, i 2016. 

Slik ble LNU Aktivitetsstøtta startet. LNU Aktivitetsstøtta er en støtteordning som gir støtte til prosjekter som bidrar til utvikling av nye frivillige aktiviteter rettet mot barn og unge, og organisasjoner kan søke om mellom 50 000 kr og 400 000 kr til sine prosjekter. En vesentlig del av potten skal gå til prosjekter som særlig jobber for å øke deltakelsen i frivillige organisasjoner for barn og unge med nedsatt funksjonsevne.

LNU har forvaltet midlene siden 2017, og har siden den gang delt ut i overkant av 67 millioner kr til frivillige organisasjoner.

Publisert 5. oktober 2021

Topp