Tidligere i år overrakte Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Regjeringen en kartlegging av situasjonen i barne- og ungdomsorganisasjonene etter tre år med koronanedstengning. Funnene fra rapporten tegner et dystert bilde: Medlemmer har falt fra, ildsjeler er slitne og viktig kompetanse har gått tapt. Nå trengs et krafttak for å sørge for at barne og unge kan delta i aktiviteter rundt om i hele landet.
Likevel innfrir ikke Regjeringen barne- og ungdomsfrivilligheten sine viktigste krav i revidert budsjett for 2023: styrket grunnstøtte. Dette til tross for at Regjeringen har lovet en styrking av støtten til barne- og ungdomsorganisasjonene i Hurdalsplattformen.
– Barne- og ungdomsorganisasjonene har slått alarm om situasjonen etter pandemien, men ser ingen tegn til hjelp i dette budsjettet. Det er skuffende, sier styreleder i LNU Margrete Bjørge Katanasho.
– Etter tre år der barn og unge har stått nederst på prioriteringslista, er det sårt behov for styrket støtte til barne- og ungdomsorganisasjonene, fortsetter hun.
Barne- og ungdomsorganisasjonenes krav til RNB var en styrking av grunnstøtten på 20 millioner. Grunnstøtten er en av barne- og ungdomsorganisasjonenes viktigste inntektskilder, og gis som frie midler. Dette kravet har ikke blitt hørt. Støtten er prisjustert, men står ellers på stedet hvil.
– Å styrke grunnstøtta til barne- og ungdomsorganisasjonene er en av de viktigste innvesteringene vi som samfunn kan gjøre. Organisasjonene skaper viktige møteplasser, og driver avgjørende demokratisk opplæring, forteller styrelederen.
Tidligere i mai ble det også klart at Regjeringen velger å videreføre kuttet i Frifond, tilskuddet til lokallagene i barne- og ungdomsorganisasjonene. LNU reagerer på Regjeringens manglende respons på krisen i den unge frivilligheten, og etterlyser politikere som er villige til å satse på barne- og ungdomsorganisasjonene.
– Nå setter vi vår lit til at SV tar kampen for barne- og ungdomsfrivilligheten i stortingsforhandlingene, avslutter hun.