2019

Årsmelding for Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

Hopp til:
Interessepolitikk
Kompetanse
Forvaltning
Organisasjon og økonomi

Kjære medlemsorganisasjon

Etter 2019 kan ingen lenger si at barn og unge ikke bryr seg om politikk eller samfunnet rundt seg. Titusenvis av klimastreikende ungdommer i gatene, stor medlemsvekst i mange barne- og ungdomsorganisasjoner og rekordmange unge på listene ved høstens lokalvalg, tegner et helt annet bilde av barn og unge enn det av den selvopptatte Snapchat-tenåringen. Likevel mangler mye for at barn og unges meninger blir hørt og tatt på alvor på lik linje med voksnes. For det trenger vi medvirkningsarenaer hvor barn og unges meninger resulterer i faktiske endringer.

Et område hvor ungdom selv kan sørge for reell medvirkning er gjennom valg. Ved høstens valg økte valgdeltakelsen blant alle velgergrupper under 30 år med hele ti prosentpoeng, og vi fikk flere unge folkevalgte i kommunene våre. Det er vi veldig stolte over, for det er i frivilligheten tusenvis av ungdom for første gang møter demokrati i praksis – enten det betyr å ta på seg et tillitsverv eller å bestemme hva slags aktiviteter som skal gjøres i lokallaget. Vi vet også mye om hva som skal til for å skape et fungerende organisasjonsliv: Det må være enkelt å drive, og det må oppleves trygt å være med. I 2019 har vi kommet lengre på begge områdene.

I statsbudsjettet fikk vi endelig gjennomslag for at det skal opprettes en portal hvor frivillige organisasjoner kan låne lokaler fra kommuner til sine aktiviteter. Dette har vi jobbet med lenge, og etter mange år med stengte dører er dette et viktig skritt mot en enklere hverdag for unge frivillige over hele landet. Etter ti år skifter vi ut søknadsportalen vår, som på sikt vil kunne gi store forenklingsgevinster.

I samarbeid med Stortingspresidenten har LNU lansert #siifra, en kampanje for å motarbeide hets og trakassering mot barn og unge som bruker stemmen sin i samfunnet, og vi har lansert nye LNU Trygg for å styrke arbeidet med forebygging av grenseoverskridende atferd i organisasjonene. 

Sammen har vi tatt viktige skritt mot målet om at alle barn og unge skal ha mulighet til å engasjere seg i en frivillig barne- og ungdomsorganisasjon. Styret i LNU er stolte over det vi har fått til i fellesskap, og gleder oss til å fortsette arbeidet med å sikre alle barn og unges rett til å bli hørt i året som kommer.

Rode Margrete Hegstad
styreleder

Interessepolitikk

Rammevilkår først
Forutsigbarhet er kritisk for å kunne videreutvikle driften av en barne- og ungdomsorganisasjon. LNUs politiske prioriteringer skal gjenspeile rollen som paraply- og medlemsorganisasjon. Hovedprioriteten er derfor å jobbe for bedre rammevilkår for barne- og ungdomsfrivilligheten. Dette omfatter blant annet frie midler, tilgang på egnede lokaler og enklere regelverk. En viktig del av dette arbeidet vil være å synliggjøre verdien av barne- og ungdomsfrivilligheten. (Fra Arbeidsprogrammet 2018-2020)

LNU jobber politisk for å bedre rammevilkårene for barne- og ungdomsfrivilligheten og gjøre det enklere å drive frivillige organisasjoner. Vi jobber også for å gi unge reell medvirkning i politiske prosesser nasjonalt og internasjonalt.

Nasjonalt

I valgår er det naturlig at mye av vårt politiske arbeid er rettet mot valgdeltakelse og representasjon av barn og unge – dette året i kommunestyrer og fylkesting. Gjennom kampanjen «Stem ungt!» jobbet vi både for høyere valgdeltakelse og flere valgte representanter, med gode resultater (nedenfor). I 2019 blåste titusenvis av ungdom nytt liv i stemmerettsdebatten da de mobiliserte for en bedre klimapolitikk foran Stortinget og i sine kommuner over hele landet.

– Dette viser at vi har en lang vei å gå for at unge blir godt nok representert i demokratiske arenaer. Denne demonstrasjonen er et kjempetydelig signal til politikere om at barn og unge ikke føler seg hørt, og at deres bekymringer ikke tas på alvor, sa styreleder Rode Hegstad i forbindelse med en av demonstrasjonene.

På initiativ fra LNU laget VG en større sak om bruk av lovlig fravær, som nådde rundt 300 000 ungdom.

Snap for se historien.

Frivillighetsmeldingen, som Stortinget behandlet før sommeren, inneholdt gode overordnede linjer for frivillighetspolitikken, og slo blant annet fast at frivilligheten skal være fri fra politisk styring. Samtidig savnet LNU flere konkrete tiltak for å løse problemene barne- og ungdomsorganisasjonene står overfor, blant annet knyttet til tilgang på egnede lokaler.

– Vi er glade for å ha en kulturminister som setter pris på og forstår den unge frivilligheten. Det kommer gode signaler for barne- og ungdomsorganisasjonene, men vi er bekymra for at vi ikke når målene med de tiltakene som ligger i denne meldinga, kommenterte LNU-leder Rode Hegstad. Stortinget lyttet til innspillene fra LNU, og tok blant annet opp politisk fravær og mindreåriges tilgang til bankkonto i sine merknader til meldingen.

I begynnelsen av august var vi, som tidligere år, på plass under Arendalsuka. LNUs viktigste bidrag til Norges største politiske festival har i flere år vært å tilrettelegge for overnatting (UngCamp), lokaler og en «lounge» for medlemsorganisasjonene våre. I tillegg arrangerte vi flere egne arrangementer, og en «demokratisti» rettet mot skoleungdom, med over 800 registrerte deltakere.

Politisk rådgiver Diego Foss i formidlingsmodus på Arendalsuka 2019.

I oktober kom regjeringens forslag til statsbudsjettet, som etter LNUs oppfatning ikke var ambisiøst nok for barne- og ungdomsfrivilligheten. Da Stortinget skulle forhandle om statsbudsjettet, ble de imidlertid enige om å sette to friske millioner kroner til utvikling av en nettportal for utlån av lokaler. Dette er noe vi har jobbet lenge for, og som du kan lese mer om lenger ned i årsrapporten.

LNU legger kontinuerlig til rette for deltakelse og koordinering av ungdomsmedvirkning i ulike politiske prosesser. Et par eksempler fra 2019 er innspillsmøtet om den nye barne- og ungdomskulturmeldingen, og den noe kuriøse ungdomsdelegaten til en standardiseringskomité for sirkulær økonomi.

Internasjonalt

LNU jobber i ulike internasjonale fora for å legge til rette for at barn og unge inkluderes i viktige beslutningsprosesser. Dette gjelder særlig gjennom ungdomsdelegatordningen til FN og samarbeid med andre landsråd i LNUs europeiske paraply European Youth Forum (YFJ). LNU jobber også aktivt opp mot Utenriksdepartementet for at barn og unge skal inkluderes i utarbeidelsen av Norges utenriks- og utviklingspolitikk.

I det internasjonale arbeidet vårt i 2019 har vi lagt mye vekt på å inkludere ungdom i oppnåelsen av FNs bærekraftsmål globalt og i Norge, og for å øke bevisstheten om målene i barne- og ungdomsfrivilligheten. Kampanjen «Kjenn ditt mål» er nærmere omtalt i kompetansekapittelet nedenfor. I dette arbeidet har vi hatt et tett samarbeid med vår danske søsterorganisasjon Dansk Ungdoms Fællesråd, som har inspirert oss til å tilpasse bærekraftsmålene til barne- og ungdomsorganisasjonene. Gjennom YFJ har vi et tett samarbeid med de nordiske og baltiske landsrådene, og vi har blant annet bidratt til å utarbeide en europeisk standard for ungdomsdelegatordninger.

LNU har fortsatt å jobbe med FNs resolusjoner 2250 og 2419 om ungdom, fred og sikkerhet. Vi deltok på et åpent møte i FNs sikkerhetsråd om status for implementeringen av resolusjonene og løftet agendaen i møter med politisk ledelse i UD og FNs spesialutsending for ungdom. I regjeringsplattformen fra Granavolden januar 2019 står det at Norge vil jobbe for å inkludere ungdom i fredsprosesser der Norge spiller en aktiv rolle. LNU har jobbet for at Utenriksdepartementet skal vedta en handlingsplan for dette arbeidet.

Stem ungt!

LNU fikk sammen med tolv andre aktører oppdraget med å øke stemmeberettiges kunnskap om valget og øke valgdeltakelsen. For å nå unge velgere, som har lavere valgdeltakelse enn gjennomsnittet, jobbet vi i flere spor, og hadde et nært samarbeid med ungdomspartiene i både planlegging og gjennomføring. Hovedantakelsen vår var at ved å vise unge representanter som jobber med saker som oppfattes som relevante for målgruppen i en lokal kontekst, vil vi både øke valgdeltakelsen i gruppen, og som en bonus: flytte unge representanter lengre opp på listene.

I samarbeid med ungdomspartiene laget vi en brosjyre som fungerte som en læringsressurs for lærere på videregående skoler, og distribuerte denne gratis via subjectaid.no. Også sammen med ungdomspartiene og Scream Media spilte vi inn fire korte filmer, hvor hovedgrepet var å skape gjenkjennelige situasjoner for målgruppen, førstegangsvelgere – situasjoner som skulle vise relevansen for unge i å stemme. Filmene ble hovedsakelig distribuert på Snapchat mot førstegangsvelgere og hadde totalt 158 000 visninger, med utfyllende informasjon på lnu.no/ungestemmer.

Da resultatene for valgdeltakelsen ble klare, var fasiten en økning på 10 prosentpoeng blant unge velgere under 30 år – høyere enn noen andre grupper, og i tillegg en sterk økning i antallet unge kommunestyrerepresentanter.

Ny ungdomsdelegat på helse

Ungdomsdelegatordningen gir barn og unge mulighet til å delta i de offisielle norske delegasjonene til ulike FN-prosesser. Ungdomsdelegatene nomineres av én av LNUs medlemsorganisasjoner og rekrutteres og følges opp av LNU i samarbeid med Utenriksdepartementet og fagdepartementet som har ansvar for FN-prosessen. Globalt er Norge er i front av denne typen involvering av ungdom.

I mai deltok LNU for første gang med en ungdomsdelegat på Verdens helseforsamling i Genève. Etter ønske fra flere av LNUs medlemsorganisasjoner samarbeidet vi med Helse- og omsorgsdepartementet for å inkludere en ungdomsdelegat i delegasjonen til Verdens helseforsamling (WHA). Departementet så det som en stor ressurs å ha med en ungdomsdelegat og ønsket å videreføre ordningen. I tillegg til global helse hadde LNU i 2019 ungdomsdelegater på menneskerettigheter (to stykker til FNs generalforsamling og ECOSOC Youth Forum), likestilling (CSW), klima (UNFCCC) og utdanning (UNESCO). I tillegg deltok LNUs sekretariat på FNs høynivåforum for bærekraftsmålene (HLPF).

Vår nye ungdomsdelegat på helse, Rannei Hosar, mener bærekraftige helsesystemer er en forutsetning for å kunne yte effektiv helsehjelp. Foto: Lena Rustan Fidjestad / LNU

Åpen dør-politikk

Da enigheten om statsbudsjettet var klar i november, hadde det dukket opp en post på 2 millioner kroner på Barne- og familiedepartementets budsjett til «utvikling av portal for lån av kommunale lokaler».

LNU har jobbet for å bedre tilgangen på lokaler til den unge frivilligheten i mange år, og senest i 2018 etterlyste vi et tydeligere og rausere regelverk i kommune-Norge for å la barne- og ungdomsorganisasjonene avholde sine aktiviteter i skolebygg som står tomme på ettermiddager og i helger. Derfor var bevilgningen som kom i statsbudsjettet et stort gjennombrudd, som følgelig ble feiret med kake på LNU-kontoret i januar.

Den endelige formen på løsningen som skal utvikles er så langt ikke bestemt, men LNU ønsker et bredt samarbeid med blant annet frivillige organisasjoner, kommuner og private aktører, og ideelt å bygge videre på løsninger som allerede er i bruk. Målet er at det blir enklere for unge frivillige å finne lokaler til aktivitet, og enklere for skoler, kulturbygg og andre som har egnede lokaler å låne disse ut til frivilligheten. Arbeidet med portalen blir påbegynt i 2020.

Tradisjon tro feiret LNU gjennomslag med kakefrokost i sine lokaler på Tøyen. Her kutter LNU-leder Rode Hegstad opp kaken sammen med Jorunn Gleditsch Lossius (KrF), Grunde Almeland (V) og Kristin Ørmen Johnsen (H). Alle foto: Lena Rustan Fidjestad / LNU

Kompetanse

Felles utfordringer
Barne- og ungdomsfrivilligheten er mangfoldig, men har noen felles utfordringer. LNU skal tilby kompetanseopplegg som svarer på disse utfordringene, og som organisasjonene ikke har tilgang til fra andre. Derfor vil LNU utvikle og tilby kompetanseopplegg til medlemsorganisasjonenes sentralledd innen organisasjonsdrift, ledelse og økonomistyring. … Som en paraplyorganisasjon har LNU mange organisasjoner som sitter med kunnskap og erfaringer bygget opp over år. LNU skal derfor skape fora hvor organisasjoner kan møtes for å lære av hverandre og diskutere felles utfordringer. (Fra Arbeidsprogrammet 2018-2020)

LNU jobber for å styrke den unge frivilligheten ved å tilføre barne- og ungdomsorganisasjonene kompetansen de trenger for å jobbe mot sine formål. LNUs kompetansearbeid består av LNU Kurs, «Lån en LNUer», nettverk og veiledning.

LNU Kurs er en bred portefølje av kurs som tar for seg felles utfordringer for medlemsorganisasjonene i LNU. De retter seg mot den sentrale ledelsen i barne- og ungdomsorganisasjonene, men er åpne for andre dersom det er ledig kapasitet. I 2019 gjennomførte vi totalt 33 kurs med til sammen om lag 400 deltagere. Av disse var 13 webinarer. Til sammen har LNU gitt ca. 1000 kurstimer i 2019.

Lån en LNU-er er et kompetansetilbud der LNUs styre og ansatte besøker barne- og ungdomsorganisasjonene etter bestilling. Temaene vi dekker er bredere enn i kursporteføljen vår ettersom vi skreddersyr kursene etter organisasjonenes egne behov. I 2018 gjennomførte LNU 70 LEL-oppdrag med til sammen ca. 900 deltagere. Spesielt kurs knyttet til Trygg!, rekruttering og styrets ansvar er etterspurt av medlemsorganisasjonene.

Der både LNU Kurs og Lån en LNU-er er tilbud som skal dekke generelle behov, er LNUs nettverk for ledere og nettverk for daglige ledere tilbud som både er tilpasset behovene som ligger i rollene, og går mer i dybden enn det de fleste av LNUs andre kurs har mulighet til. Nettverket er en mulighet for faglig fordypning og en anledning for deltagerne å knytte kontakter med personer som er i en lignende posisjon. Det er først og fremst nye ledere som er målgruppen for nettverket. Tilbudet er etterspurt i organisasjonene og får svært gode tilbakemeldinger. I 2018 ble det gjennomført åtte samlinger for ledernettverket og syv for daglig leder-nettverket. De hadde henholdsvis åtte og tolv deltagere.

I tillegg til våre kurstilbud og nettverk driver LNU utstrakt rådgivning til organisasjonene. I 2019 var det spesielt stor etterspørsel etter bistand til utvikling av etiske retningslinjer og arbeidet med å utvikle retningslinjer for håndtering av varsler i barne- og ungdomsorganisasjonene. Dette inngår i LNUs arbeid for å bygge trygge organisasjoner (nedenfor).

LNU Trygg! i ny drakt

LNUs arbeid med tryggere organisasjoner og forebygging av grenseoverskridende adferd, seksuell trakassering og overgrep har pågått i 20 år, og ble relansert som LNU Trygg! i 2019. Alt ressursmaterialet har blitt oppdatert i nært samarbeid med medlemsorganisasjonene og ulike faglige eksperter. I tillegg har materiellet fått digital innpakning, med grundige artikler som svarer på de vanligste spørsmålene (eksempelvis “Hvordan varsler jeg?”, “Hvor går grensen mellom meg og deg?”). Dette er første gang materiellet har blitt oppdatert på ti år, og mye har skjedd i mellomtiden – blant annet har #MeToo-bevegelsen gjort mange flere klare over problematikken.

Relanseringen av LNU Trygg! ble markert med et arrangement på Skatten i Oslo, med innlegg fra barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og Barneombudet, og panelsamtale med Norges Døveforbunds Ungdom, Norges Speiderforbund og Natur og Ungdom.

Et hovedgrep i spredningen av materiellet er opprettelsen av en ambassadørordning, hvor vi har rekruttert 62 ambassadører i 33 organisasjoner. Disse skal formidle arbeidet mot seksuell trakassering og overgrep i sine egne organisasjoner via kurs og kompetansespredning.

Bærekraftsløftet

«Kjenn ditt mål» ble lansert med et frokostmøte på Kulturhuset i Oslo i november. Kampanjen er finansiert av Norad og skal bidra til at barne- og ungdomsorganisasjonene lettere kan jobbe med bærekraftsmålene og bli bevisst hvordan arbeidet de allerede gjør bidrar til å nå målene. Bærekraftsmålene kan virke abstrakte og diffuse for mange unge. Derfor forsøker vi å konkretisere målene og gjøre dem relevante for medlemsorganisasjonene våre – dette skal vi også jobbe mye med i 2020.

Sammen med Norges Speiderforbund, DNT Ung, Norsk studentorganisasjon og Noereh spilte vi inn fem filmer som viser hvordan organisasjonen arbeider med bærekraftsmålene i sine organisasjoner. Filmene hadde rundt 104 000 avspillinger på sosiale medier, med hovedvekt på Facebook og Instagram.

I tillegg til kampanjefilmene laget vi nettsiden www.lnu.no/bærekraft, som skal være en ressursbank for hvordan barne- og ungdomsorganisasjonene kan jobbe med bærekraftsmålene i sine organisasjoner. Nettsiden inneholder blant annet en rekke ulike aktiviteter og organisatoriske grep man kan bruke for å gjøre bærekraftsmålene relevante i sine kontekster. Rapporten «Bærekraftsløftet» vil lanseres våren 2020.

LNUs arbeidsgruppe for Nord/Sør-spørsmål. Foto: Lena Rustan Fidjestad / LNU

Forvaltning

Enkelt og rettferdig
LNU forvalter støtteordninger for å spare organisasjonene for tid og krefter til søking og rapportering, og fordi LNU er best egnet til å forstå og tilpasse forvaltningen til medlemsorganisasjonenes behov. Derfor vil LNU prioritere arbeidet med å forenkle egne støtteordninger, og bygge opp kompetanse på andre støtteordninger som er relevante for våre medlemsorganisasjoner. (Fra Arbeidsprogrammet 2018-2020)

LNUs støtteordninger gir barn og unge muligheter til å sette i gang med nye prosjekter og aktiviteter. I 2019 forvaltet vi åtte støtteordninger og delte ut om lag 181 millioner kroner til barne- og ungdomsfrivilligheten. Midlene forvaltes på vegne av ulike departementer, og er både direkte bevilgninger bestemt av Stortinget og overskudd fra Norsk Tipping.

I mill. kr. 2015 2016 2017 2018 2019
Disponibelt 172,01 163,32 192,95 214,51 203,82
Utdelt 153,35 149,54 167,86 182,01 181,07

Dette er en marginal nedgang fra 2018. Prisjustert er det en nedgang på 2,7%. Overordnet kan vi si at en nedgang i midler i LNU Aktivitetsstøtta er hovedårsaken til nedgangen, samtidig som den kompenseres gjennom en jevn økning i de andre støtteordningene. Uforutsigbarheten i Aktivitetsstøtta er nærmere forklart nedenfor. LNU Kultur har aldri delt ut flere midler, Frifond organisasjon har økt potten mer enn de siste årene, selv om vi fortsatt ser en jevn nedgang justert for prisvektst. Ikke minst har Frifond barn og unge hatt en god vekst de siste årene – inkludert i 2019. Dette er nærmere beskrevet nedenfor.

LNUs forvaltning skal være så enkel og rettferdig som mulig. I 2019 har vi gjort en rekke større grep for å gjøre det enkelt å søke våre støtteordninger. Gjennom året har vi jobbet med Norsk musikkråd om en ny søknadsportal som er beskrevet mer utførlig under. Søknadsportalen vil fortsatt utvikles videre i 2020 for å sikre en god brukeropplevelse. Også retningslinjene for LNU-støtteordningene har fått en overhaling, med mål om å samkjøre språk og struktur.

LNU er eid av barne- og ungdomsorganisasjonene. Det gjør oss godt rustet til å nå ut med midlene der de skaper mest aktivitet. Det er representanter fra organisasjoner som faller inn under den enkelte støtteordningens målgruppe som bestemmer hvilke prosjekter som får tilslag på søknadene, gjennom bredt sammensatte tildelingsutvalg. Medlemmene i utvalgene velges årlig. Sammen med kontinuiteten som ligger i sekretariatsapparatet og gjennomsiktighet så langt det lar seg gjøre, bidrar dette også til å gjøre at vår forvaltning av midler oppleves rettferdig for søkerne (Forvaltningsundersøkelsen 2019).

Både medlemmer og ikke-medlemmer kan søke på LNUs støtteordninger. For flere støtteordninger utgjør også ikke-medlemmer den største andelen av støttemottakere.

Største mottakere av alle LNUs støtteordninger, inkludert Frifond-ordningene:

Ungdom og Fritid     10 066 724
DNT ung       9 972 607
Det Frivillige Skyttervesen      5 564 280
Søndagsskolen Norge      5 430 462
Acta – barn og unge i Normisjon      5 425 600
4H Norge      5 182 713
Norges speiderforbund      4 822 947
Pinsevennenes barne- og ungdomsutvalg      4 531 685
Norges Jeger- og Fiskerforbund       4 231 407
Norges KFUK-KFUM      4 219 469

Ny søknadsportal

Januar 2020, etter rundt ti års tro tjeneste og 33 281 mottatte søknader, ble LNUs gamle søknadssystem – internt kjent under navnet «SAX» – skrudd av for mottak av nye søknader. Mot slutten av 2019 kunne nemlig LNU i samarbeid med Norsk musikkråd lansere en helt ny søknadsportal.

Ny søknadsportal i 2019 – snart ti år etter den gamle. Forhåpentligvis varer den ti år og ti til.

Utviklingen av en ny søknadsportal har vært forvaltningsavdelingens hovedprosjekt i 2019, og en av de største investeringene LNU har gjort på mange år. Målet er å bedre søkeopplevelsen og å gjøre saksbehandlingen mer effektiv. På sikt vil løsningen også gjøre det mulig å forenkle flere deler av søknadsprosessen. Gamle «SAX» var et egendrevet system, som utgjorde en stor årlig utgiftspost i drift og utvikling uten at det ga større forbedringer for søkerne.

– Samarbeidet mellom LNU og NMR er en fordel også for søkerne, for de trenger bare opprette én bruker, og kan da søke om støtte fra begge organisasjonenes støtteordninger med den samme brukeren, sa leder for forvaltningsavdelingen, Liv Hauge Norheim, i forbindelse med lanseringen i oktober.

Frifond barn og unge i medvind

2019 var det tredje året på rad med økte søkertall for støtteordningen Frifond barn og unge. Totalt 1914 søknader kom inn – en økning på 36% sammenliknet med 2016. Søkertallene har ikke vært høyere siden 2010. I samme periode økte den totale størrelsen på utdelte midler med 74%, noe som tilsier at også kvaliteten på søknadene er bedre. Det er ekstra gledelig å presentere i året hvor ordningen feirer 20 år, og kommer som følge av flere organisatoriske og kommunikative grep for å nå lenger ut i målgruppen. Blant disse er oppdatering av visuell identitet og nye nettsider på frifond.no.

  2015 2016 2017 2018 2019
Omsøkt 31 370 283 28 558 968 30 523 221 34 118 010 40 076 177
Disponibelt 26 399 232 21 575 497 28 617 142 31 053 275 33 876 508
Utdelt 12 840 307 10 049 353 14 458 655 15 631 565 17 497 221

Frifond barn og unge er rettet mot ungdomsgrupper under 26 år som ønsker å skape frivillig aktivitet i lokalmiljøet. Målet med opprettelsen i år 2000 var å sørge for at alle skal ha like muligheter til å skape og delta i fritidsaktiviteter, uavhengig av bosted og økonomi. Ordningen utgjør sammen med Frifond teater, Frifond musikk (forvaltes av Norsk musikkråd) og Frifond organisasjon (rettet mot lokallag i landsdekkende organisasjoner), Frifond-ordningene, som finansieres over tippemidlene.

Frifond teater støtter frivillige lag, foreninger og grupper som driver med teater, dans, levende rollespill og annen scenisk aktivitet. Av totalt 325 søknader kom fikk 235 støtte.

  2015 2016 2017 2018 2019
Omsøkt 12 690 268 10 636 470 9 112 441 9 362 588 9 286 441
Disponibelt 10 150 355 7 850 518 8 909 753 9 921 343 10 845 381
Utdelt 5 907 790 6 338 471 5 896 412 6 448 964 6 737 526

Frifond organisasjon er den klart største enkeltordningen LNU forvalter. Det er sentralleddet i organisasjonene som søker om midler fra LNU, og så fordeler de pengene igjen til nesten 10 000 lokallag. 94 organisasjoner mottok midler i 2019, i spekteret fra 84 000 kroner til nesten 10 millioner.

  2015 2016 2017 2018 2019
Utdelt 125,44 mill. 126,31 mill. 127,35 mill. 126,88 mill. 132,97 mill.

Kortfilmen Pointe er en av mange filmprosjekter støttet av Frifond barn og unge

LNU Mangfold og inkludering

LNU Mangfold og inkludering gir opp til 75 000 kroner til prosjekter som bidrar til bredere deltakelse i aktiviteter i lokale miljøer og organisasjoner. Det er også viktig at barn og unge selv er med å utvikle og videreformidle nye metoder og aktiviteter for inkludering. I 2019 støttet vi 33 prosjekter, hvorav hele 70 prosent var ikke-medlemmer.

LNU forvalter støtteordningen på vegne av Barne- og familiedepartementet.

  2015 2016 2017 2018 2019
Omsøkt 4 552 530 5 195 490 6 825 769 5 558 110 5 447 925
Disponibelt 2 146 463 2 492 945 2 583 225 2 714 236 2 405 342
Utdelt 2 121 080 2 351 400 2 319 396 2 645 700 1 972 375

LNU Aktivitetsstøtta

LNU Aktivitetsstøtta – Herreløs arv støtter prosjekter som bidrar til utvikling av nye frivillige aktiviteter rettet mot barn og unge. Spesielt med ordningen er at både nasjonale og regionale organisasjoner kan søke om inntil 400 000 kroner per prosjekt. Barn og unge med nedsatt funksjonsevne er en prioritert målgruppe, og prosjekter som skal gjøre det enklere for denne gruppa å delta i frivillig aktivitet vil bli prioritert ved tildeling av støtte. 70 søknader ble innvilget i 2019, mot 118 året før.

Pengene kommer fra arv fra dødsbo der den avdøde ikke har arvinger og ikke har skrevet et testamente – såkalt herreløs arv. LNU forvalter støtteordningen på vegne av Kulturdepartementet.

  2017 2018 2019
Omsøkt 27 078 717 53 394 496 42 088 060
Disponibelt 17 765 000 33 518 801 15 267 470
Utdelt 13 373 096 25 395 224 15 131 495

2019 har sett en nedgang i forhold til toppåret i 2018. Vi forventer en reduksjon også i 2020. Mindre penger i potten har imidlertid ikke ført til lavere søkertall. Siden finansieringskilden til støtteordningen er iboende variabel, er dette noe vi må forholde oss til.

LNU Kultur

LNU Kultur gir opp til 300 000 kroner (200 000 kroner i 2019) til nye kulturprosjekter i barne og ungdomsorganisasjoner, som inneholder musikk, dans, drama, kunst, litteratur, film, kulturminner, digital kultur, spill eller flere av disse. Vi støttet 31 prosjekter i 2019, og det er de samfunnspolitiske organisasjonene som har den største andelen prosjekter (40%). LNU forvalter ordningen på vegne av Kulturdepartementet. 

  2015 2016 2017 2018 2019
Omsøkt 5 389 532 5 593 500 4 955 500 6 084 500 7 206 641
Disponibelt 2 999 509 2 733 842 3 496 981 3 173 145 5 060 448
Utdelt 2 833 000 2 733 500 3 297 100 2 622 600 4 080 708

Senterungdommen utviklet filter til SnapChat i forbindelse med valgkampen 2019.

LNU Infostøtta

Tidligere «LNU Informasjonsstøtten Nord/Sør» støtter prosjekter som har som mål å spre informasjon om globale miljø- og utviklingsspørsmål. Organisasjoner kan søke om inntil 75.000 kroner til et prosjekt. I 2019 var det seks prosjekter som fikk støtte gjennom ordningen, som finansieres gjennom Norad.

  2015 2016 2017 2018 2019
Omsøkt 939 000 856 959 672 305 1 385 374 901 400
Disponibelt 772 000 779 114 795 788 815 748 707 123
Utdelt 500 000 406 058 232 980 608 624 473 400

LNU Demokratimidlene

LNU Demokratimidlene støtter samarbeidsprosjekter som hever kompetansen og styrker posisjonen til barne- og ungdomsorganisasjoner i Øst-Europa utenfor EU, inkludert Russland. Maksimalt støttebeløp er 800 000 kroner. Totalt ni prosjekter fikk støtte i 2019. LNU forvalter støtteordningen på vegne av Utenriksdepartementet. 2019 var foreløpig siste år med tildelinger i LNU Demokratimidlene.

  2015 2016 2017 2018 2019
Omsøkt 3 509 106 1 382 565 1 048 597 2 284 818 2 576 840
Disponibelt 2 584 308 1 740 265 3 087 000 5 247 913 2 686 770
Utdelt 2 579 908 1 340 265 9 29 857 1 774 143 2 212 425

Organisasjon og økonomi

Nøkkeltall

  2017 2018 2019
Driftsinntekter  19 102 712  18 216 597  17 706 786
Driftsutgifter  19 438 077  18 302 764  17 075 751
Årsresultat  280 340  32 593  709 203
Egenkapital  6 116 904  6 084 311  7 406 014

Merknader til nøkkeltall: Hovedårsaken til at omsetningen (utgifter) har gått ned de to siste årene er fordi LNU har færre eksternt finansierte prosjekter. Det høye overskuddet i 2019 skyldes i hovedsak at kostnadene til nytt saksbehandlingssystem som var ventet i 2019, først kom i 2020, i tillegg til noe høyere inntekter og lavere kostnader enn forventet.

Sekretariatet

I 2019 hadde LNUs sekretariat totalt 18 årsverk. LNU ønsker så langt det lar seg gjøre å ha ansatte i faste heltidsstillinger. Per 31.12.2019 var 0,3 av årsverkene i deltidsstilling, mens 1 var midlertidig ansatt/i vikariat. Sekretariatet ble ledet av generalsekretær Andreas Tangen Borud. LNU leier kontorlokale i Kolstadgata 1 på Tøyen i Oslo.

Styringsstruktur

LNU hadde i 2019 98 medlemsorganisasjoner.

Barne- og ungdomstinget, det årlige representantskapsmøtet til LNU, ble avholdt 26. april 2019 på Røde Kors konferansesenter i Oslo. 99 representanter fra 60 medlemsorganisasjoner deltok, i tillegg til LNUs tillitsvalgte og ansatte. Representantskapsmøtet vedtok blant annet endringer i vedtektene om medlemskap i LNU og nytt barne- og ungdomspolitisk program.

Mellom representantskapsmøtene (Barne- og ungdomstinget) ledes LNU av styret på tolv personer som er valgt av og blant medlemsorganisasjonene. Styreleder og de to nestlederne utgjør arbeidsutvalget, som styret har delegert beslutningsmyndighet til i noen saker. Styret velger tildelingsutvalg for støtteordningene, arbeidsgrupper, ungdomsdelegater og andre tillitsvalgte i LNU som ikke er valgt av Barne- og ungdomstinget.

Kontaktpersoner

Topp