10. Innkommende saker

Bakgrunn 

Aktivitetsklubben meldte i 2020 opp en sak til Barne- og ungdomstinget om hvordan LNU endrer retningslinjene til støtteordningene våre. Saken ble utsatt av representantskapsmøtet i 2020 fordi BUT ble avholdt som et digitalt møte med kortere saksliste.  

Bakgrunnen for forslaget er at Aktivitetsklubben opplever at retningslinjene endres for ofte, at endringene kommer «ferdig vedtatt» uten at organisasjonene blir godt nok involvert i forkant, og at nye bestemmelser i retningslinjene overlater for stort tolkningsrom til LNU. 

Helt konkret ønsker Aktivitetsklubben følgende:   

«Ved endringer av retningslinjer for tilskuddsordninger, skal LNU sette ned et utvalg/gruppe som representerer mangfoldet av medlemsorganisasjonene. Utvalget skal i møte med representanter fra LNU, drøfte forslag til retningslinjer, og vurdere konsekvensene for medlemsorganisasjonene. Forslag til endring av retningslinjer skal sendes ut på høring til medlemsorganisasjonene, hvor utvalgets synspunkter kommer fram.»  

Et viktig hensyn for Aktivitetsklubben er at organisasjoner med ulike formål og medlemsgrupper skal kunne drøfte retningslinjene sammen, slik at ulike synspunkter kommer fram.    

Styrets vurdering 

Retningslinjene for hver av LNUs støtteordninger vedtas hvert år av styret i LNU, normalt i månedene oktober-desember. Retningslinjene bygger på forvaltningsmanualen, som også vedtas av styret. Sammensetningen av styret skal speile mangfoldet i LNUs medlemsorganisasjoner (blant annet representasjon fra hver av de fire organisasjonsgruppene), slik at mange ulike synspunkter på hvordan retningslinjene vil virke kommer fram i styremøtet.    

Det er likevel riktig at endringer i retningslinjene kan oppleves brå eller overraskende for mottakerne i støtteordningene. Det kan særlig gjelde i Frifond organisasjon, som er en stor og viktig inntektskilde for mange barne- og ungdomsorganisasjoner. Involvering av organisasjonene før styret vedtar nye retningslinjer kan gi regelverket større legitimitet, løfte flere argumenter og gjøre at styret og sekretariatet får øye på nye behov.  

Når myndighetene forandrer på regelverket til statlige støtteordninger krever LNU høringsrunder med god tid til å svare. En viktig forskjell LNUs støtteordninger er at statlige tilskudd skal være forskriftsfestet, men vi bør legge til rette for god involvering også i våre egne ordninger, særlig når det skjer endringer som er av stor betydning for organisasjonene.   

LNU har lang praksis for å holde armlengdes avstand mellom organisasjonsdemokratiet og forvaltningen i støtteordningene. Derfor vedtas retningslinjene av styret, mens alle løpende vedtak i forvaltningen fattes av sekretariatet. En annen side ved denne praksisen er at LNU ikke forskjellsbehandler medlemsorganisasjoner og andre søkere i våre støtteordninger. Dersom vi skal involvere medlemsorganisasjonene mer når vi lager retningslinjer, må andre søkere og mottakere også bli involvert på lik linje.  

På bakgrunn av disse vurderingene, og fordi saken ble utsatt fra representantskapsmøtet i 2020, ba styret sekretariatet om å sende endringene i retningslinjene i Frifond organisasjon på høring blant mottakerne høsten 2020. Høringen ble 22. oktober sendt til mottakerne og kunngjort på LNUs nettsider, og hadde høringsfrist 23. november. 13 organisasjoner sendte inn skriftlige høringssvar, både om de foreslåtte endringene og om andre endringer de ønsket seg. De nye endringsforslagene fra organisasjonene kunne ikke følges opp før året etter, fordi de andre organisasjonene ikke hadde fått disse på høring, men er notert til neste tilskuddsår. 

Samlet sett vurderer styret høringsrunden som positiv, og ønsker å videreføre å sende retningslinjene for Frifond organisasjon på høring før de vedtas. Styret vil også vurdere å bruke høringer når det skjer større endringer i andre støtteordninger