ForsidenPolitikkPolitiske programmerBarne og ungdomspolitisk program 2021-2023

Barne og ungdomspolitisk program 2021-2023

LNUs mål er at barn og unge skal ha innflytelse på samfunnet rundt seg ved å engasjere seg i frivillige og demokratiske fellesskap. Derfor arbeider LNU for at barne- og ungdomsorganisasjonene skal kunne realisere sine formål og for å fremme deres felles interesser.  

Finn fram

    LNUs politikk bygger på frivillighet, demokrati og mangfold. FNs konvensjon om menneskerettigheter, barns rettigheter og bærekraftmål til grunn. 

    LNU skal synliggjøre verdien av den demokratiske, medlemsbaserte barne- og ungdomsfrivilligheten. Fellesskapet barne- og ungdomsfrivilligheten tilbyr er muligheten til å delta uten karakterer og innbytterbenker, hvor man kan oppleve mestring og få venner.   

    Alle barn og unge skal bli inkludert slik at deres rett til deltakelse og medvirkning sikres – uavhengig av uavhengig av bakgrunn, etnisitet, kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, politisk tilhørighet, sosioøkonomiske forhold eller religiøs overbevisning. 

    Det finnes ikke én type barn eller én type ungdom. Mangfold i barne- og ungdomsfrivilligheten sikrer mangfold i hele frivilligheten, fordi barne- og ungdomsorganisasjonene er selve springbrettet for senere frivillig innsats og demokratisk deltagelse.Sideskift 

    Kapittel 1: Barne- og ungdomsfrivilligheten 

    Barn og unge i Norge og verden skal ha en reell mulighet til å skape aktivitet og endring i eget samfunn. Barne- og ungdomsfrivilligheten i Norge har vært i vekst de siste ti åra, men står overfor betydelige utfordringer. Koronapandemien har truffet den unge frivilligheten hardt.  

    LNU sin hovedoppgave som paraplyorganisasjon er å støtte barne- og ungdomsorganisasjoner i å mestre fremtidens behov for omstilling og utvikling. 

    Den unge frivilligheten må anerkjennes 

    Frivilligheten er viktig for å skape et åpent demokratisk samfunn og et sterkt sivilsamfunn der mennesker tar og får ansvar for noe som er større enn dem selv. Denne kritiske infrastrukturen må anerkjennes, også i kriseperioder.   

    Frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner skaper varige verdier for samfunnene de jobber i. Samfunnsnytten til organisasjonene må anerkjennes, men ikke reduseres til en poengsum i tildelingen i ulike støtteordninger. Organisasjonenes merverdi og samfunnsoppdrag kan ikke objektivt tallfestes og rangeres. 

    Frivilligheten drives ikke frem fordi staten skaper eller støtter frivillige aktiviteter, men fordi demokratiske medlemsbaserte organisasjoner bygger tillit, kompetanse og mestring. Frivilligheten skaper den største merverdien for samfunnet når den er fri og idealistisk, med staten som en viktig medspiller, bidragsyter og sparringspartner.  

    Organisasjonene må ha gode og forutsigbare rammevilkår, slik at de kan tilby sine medlemmer gode aktiviteter og oppfylle sine formål. Finansieringen av organisasjonene må følge medlems- og aktivitetsutviklingen. Det er regjeringen og Stortingets oppgave å sikre tilstrekkelig og forutsigbar finansiering. 

    Frie midler styrken den unge frivilligheten 

    Pandemien har vist at økte frie midler for organisasjonene er viktigere enn noen gang.  

    Barn og unge engasjerer seg i frivillige organisasjoner for å utforske, oppleve mestring, få nye venner, dyrke sine interesser og påvirke samfunnet rundt seg. Samtidig er barne- og ungdomsorganisasjonene blant de mest effektive mottakerne av offentlig støtte: Med få ansatte og mange ivrige frivillige blir kronene organisasjonene mottar omgjort til timevis med aktiviteter for og med barn og unge.  

    Den enkleste og mest treffsikre måten å styrke den unge frivilligheten på, er å øke ordninger som gir organisasjonene frie midler, slik som nasjonal og internasjonal grunnstøtte, Frifond, momskompensasjon og voksenopplæringsmidler. 

    Momskompensasjonen må rettighetsfestes 

    Momskompensasjonsordningen har vært et viktig løft for norsk frivillighet. Samtidig er ordningen fortsatt uforutsigbar, fordi organisasjonene ikke kan vite hvor mye de vil bli kompensert når de setter opp sine budsjetter. Det er fortsatt behov for en opptrappingsplan, hvor målet må være en rettighetsfesting av ordningen som sikrer at organisasjonene får full kompensasjon for sine utgifter.  

    For å sikre likere vilkår mellom idrettsorganisasjoner og andre kulturorganisasjoner bør det opprettes en egen momskompensasjonsordning for bygging og utbedring av organisasjonseide forsamlingshus, ungdomshus og lagshus. 

    Lokaler må være tilgjengelig for barne- og ungdomsorganisasjoner over hele landet 

    Barne- og ungdomsorganisasjonene bruker mye tid på å finne lokaler til sine aktiviteter. Det offentlige må sørge for at frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner kan låne egnede universelt utformede offentlige lokaler på en ubyråkratisk og enkel måte. Kommunenes regler for utlån av skolebygg må bli likere, og barne- og ungdomsfrivilligheten må kunne låne slike lokaler gratis. LNU oppfordrer kommuner og fylkeskommuner til å følge nasjonale retningslinjer for utleie av lokaler. Når myndighetene bygger og rehabiliterer bygg som også kan brukes av frivilligheten, må de ta hensyn til den lokale frivillighetens behov i planleggingen. 

    Frivillighetspolitikk må utvikles i samarbeid med frivilligheten 

    Det offentlige må ha et åpent, forutsigbart, tilgjengelig og tillitsfullt samarbeid med frivilligheten. 

    Frivillighetspolitikken må utvikles i samarbeid med frivilligheten. Kulturdepartementets rolle i koordineringen av frivillighetspolitikken må styrkes, og departementet bør få det samlede ansvaret for barne- og ungdomsfrivilligheten. Det offentliges kontakt med frivillig sektor på alle nivåer må samordnes bedre. Administrative grenser må ikke være til hinder for barne- og ungdomsorganisasjonenes mulighet til å gjennomføre sin primæraktivitet. 

    Organisasjonsfriheten må styrkes 

    Organisasjonsfriheten er et grunnprinsipp. LNU vil jobbe mot all svekkelse av organisasjonsfriheten og styrke den der det er mulig. 

    I Norge har man organisasjonsfrihet fra fylte 15 år. For at det skal være reelt i praksis, må også 15-åringer kunne åpne bankkonti på vegne av organisasjonen sin. 

    For å sikre at organisasjonsfriheten vernes, må frivilligheten involveres tett i alle lovendringer som gjelder organisasjoner. 

    Spillpolitikken må være ansvarlig og strengt regulert 

    Store deler av barne- og ungdomsfrivillighetens inntekter kommer gjennom tippenøkkelen og overskuddet fra Norsk Tipping. Det er viktig for den unge frivilligheten hvordan spillinntektene tjenes inn. Spillpolitikken må være ansvarlig og strengt regulert på grunn av de mange problemstillingene knyttet til pengespill. Spillmonopolet må derfor opprettholdes. Politiske myndigheter må ta grep for å sikre at endringer i spillmarkedet ikke går ut over inntektene til organisasjonene og at disse inntektene inflasjonsjusteres. 

    Forenklet og tilgjengelig digitalisering av barne- og ungdomsfrivilligheten  

    Under pandemien har store deler av aktivitetene i barne- og ungdomsfrivilligheten skjedd digitalt. Det må undersøkes hvilke digitale behov som har oppstått og sikres ordninger som bøter på de nye utfordringene. 

    Frivillighetsregisteret må bli et samhandlingsverktøy mellom organisasjonene og myndighetene, men også til forenkling av støtteordninger. I tråd med prinsippet om «kun en gang», må all rapportering og søknader gjøres tilgjengelig på en felles søknadsportal hvor man kan gjenbruke data når man fyller inn nye skjemaer. 

    Offentlige tjenester som ID-porten og Folkeregisteret må bli gjort gratis tilgjengelig for frivillige organisasjoner slik at man kostnadsfritt kan få sikret at sine medlemsdata er korrekte, uten at dette går ut over personvern. 

    Trygghet i den unge frivilligheten 

    Vi vet at 63 % av unge har opplevd seksuell trakassering og at mer enn halvparten av overgrep begås av jevnaldrende. Dette betyr at slikt også skjer i den unge frivilligheten.  

    LNU jobber for at organisasjonene skal bli så trygge som mulig, og ha gode systemer for varsling og derfor bør det sikres faste midler til LNUs Trygg-arbeid. Samtidig ser vi at det er mange gråsoner i arbeidet med å skape trygge organisasjoner, blant annet fordi lovverket er utydelig i voldtektsdefinisjonen. LNU mener derfor at Norge bør gå inn for en samtykkelov etter modell fra Sverige. 

    I barneorganisasjoner er det viktig å forebygge seksuell overskridende adferd fra barn og voksne. LNU er skeptiske til at politiattest alene brukes som virkemiddel for å sikre trygge organisasjoner, fordi attesten bare avslører de som har blitt domfelt og ikke de som har blitt skikket. LNU er derfor kritiske til at eksisterende bestemmelser som i dag gir adgang til å innhente politiattest (kan-bestemmelse), endres slik at det blir en plikt til å innhente en slik attest (skal-bestemmelse). LNU mener derimot at organisasjoner som bruker politiattester bør kunne kreve å få fornyet politiattester minimum hvert tredje år.  

    Forenkling og mindre byråkrati i den unge frivilligheten 

    Barne- og ungdomsorganisasjonene har ofte unge tillitsvalgte med korte valgperioder, stor utskifting og få administrative ressurser. Derfor er byråkratiske ordninger veldig belastende og stjeler ressurser fra aktivitet til administrasjon og byråkrati. Det er viktig at organisasjonene får være skoler i demokrati og ikke bli skoler i byråkrati.  

    Forenkling skal være for de frivillige, ikke for myndighetene. Forenklingstiltakene i frivilligheten må starte med barne- og ungdomsorganisasjonene. Organisasjonene er eksperter på egen hverdag, hvilke tiltak som forenkler og hva som skaper merarbeid. Derfor er det avgjørende at organisasjonene er representert i fordelingsutvalg for offentlige støtteordninger, og at forenklingstiltak utvikles i tett samarbeid med frivilligheten. 

    Alle offentlige etater må følge veilederen for forenkling av tilskuddsordninger og bruke felles definisjoner på sentrale begreper som medlem og lokallag. Dette er for å sikre at det blir enkelt for organisasjonene å dokumentere, søke og rapportere. Det må innføres flerårige avtaler i flere støtteordninger og tildelinger av penger.  

    LNU forvalter støtteordninger for å spare organisasjonene for tid og krefter til søking og rapportering. LNU vil fortsette å jobbe med å forenkle egne støtteordninger og bygge opp kompetanse på andre støtteordninger som er relevante for våre medlemsorganisasjoner.  

    Rekruttering inn i barne- og ungdomsorganisasjonene 

    Koronapandemien har vist hvor viktige barne- og ungdomsorganisasjonene er for de som trenger å ha andre steder å oppholde seg enn skolen/studiestedet og hjemmet. Særlig for sårbare barn og unge er gode fritidstilbud en essensiell del av hverdagen.  

    LNU mener at alle barn og unge i Norge skal ha mulighet til å delta i minst én organisert aktivitet, uavhengig av hvor de bor og hvilken sosioøkonomisk bakgrunn de har. Det er viktig at arbeidet med både fritidskortet og fritidserklæringen gjenspeiler at det finnes flere barrierer enn økonomi for å delta i en organisasjon. For eksempel tilgjengelighet, funksjonsnedsettelse, språk og opplevelse av relevans. I tillegg må den unge frivilligheten selv få organisere aktivitetene, samtidig som de ikke utkonkurreres av kommersielle eller kommunale aktører. 

    Det er viktig at barn og unge selv får være med og bestemme hvilke fritidsaktiviteter de ønsker å delta på. Tiltak for å styrke rekrutteringen til barne- og ungdomsorganisasjonene må ikke reduseres til insentiver for bedre resultater på skolen eller i arbeidslivet. 

    Det finnes ikke én type barn eller én type ungdom. Mangfold i barne- og ungdomsfrivilligheten sikrer mangfold i senere frivillig innsats og demokratisk deltagelse. Organisasjonene har også selv et ansvar for å rekruttere mangfoldig.Sideskift 

    Kapittel 2: Demokrati og medvirkning 

    Antall land med et fritt liberalt demokrati som styreform faller. Også i mange vestlige land oppleves en voksende resignasjon over demokratiet. I en rapport om unge i Europa fra 2017, kommer det fram at kun halvparten av de under 26 år i Tyskland og Frankrike mener at demokrati er en god styreform. Dette er alvorlige tendenser, som forteller oss at vi aldri kan ta demokratiet vårt for gitt. 

    LNU skal jobbe for å styrke og løfte barn og unges perspektiver, meninger, engasjement og mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen. Både om fremtiden, men også om tiden vi lever i nå.   

    Barn og unge må bli representert 

    De folkevalgte organene skal speile befolkningen, men ungdom er i dag gjennomgående underrepresentert. Unge under 30 år utgjør kun 2 prosent av representantene i verdens parlamenter. I Norge er rundt 10 prosent av representantene på Stortinget under 30 år. Partiene må ikke bare nominere unge kandidater, men også sette unge kandidater høyt oppe på listene. For å sikre ung representasjon i folkevalgte organer, mener LNU at de politiske partiene må vurdere å innføre alderskvotering på listene sine. 

    LNU mener at demokratiet må utvides og derfor må stemmerettsalderen senkes til 16 år ved alle valg. Aldersgrensen for valgbarhet til folkevalgte verv bør holdes lik som stemmerettsalderen, og derfor senkes til 16 år.  

    Myndighetene må målrettet satse på informasjon om valg og demokrati i forkant av valgene for å synliggjøre folkestyret vårt og viktigheten av å delta. 

    Ungdom er også systematisk underrepresentert i offentlige styrer, råd og utvalg. Myndighetene har et ansvar for å sørge for proporsjonal representasjon av unge i slike organer og bør se til den unge frivilligheten for å finne representanter for unge. 

    Medvirkningsorganer i kommunene 

    De aller fleste kommuner har medvirkningsorganer for ungdom, som ungdomsråd eller ungdommens kommunestyre. Alle kommuner skal ha slike organer, og de må innfri nasjonale minstekrav til bl.a. selvstendighet, representasjon, kompetanse, informasjon og kontinuitet. Organene må ha forslagsrett i folkevalgte organer og tilstrekkelige ressurser til å mobilisere andre unge i kommunen. Den øvre aldersgrensen for medvirkningsorganer for unge bør ikke være lavere enn 26 år.  

    Offentlig forvaltning må være tilgjengelig for unge 

    Høringsbrev og annen informasjon fra offentlig forvaltning må være forståelig og tilgjengelig for ungdom uten at det kreves ekstra kompetanse i offentlig politikk og administrasjon. 

    Det kan ofte virke uklart om det politiske ansvaret for en sak ligger på kommunalt, regionalt eller statlig nivå. Det gjør det vanskeligere å påvirke prosessen. Offentlig forvaltning bør derfor sørge for at innspill adresseres til riktig instans, heller enn å sende innspill tilbake igjen til innbyggeren. 

    Reell og meningsfull medvirkning av barn og unge 

    Barn- og unge skal gis en stemme i formelle og uformelle beslutningsorganer. For å oppnå reell og meningsfull medvirkning av barn og unge må fem prinsipper være oppfylt: 

    1. Selvstendighet: Barn og ungdom må selv få velge hvilke saker de ønsker å engasjere seg i. Barn og ungdom har rett til å bli hørt i alle beslutningsprosesser som angår dem, og i beslutningsprosesser som angår tema der barn og ungdom er engasjert. Prosesser der unge er med på like vilkår med voksne gir reell innflytelse. 
    2. Representasjon: Barn og ungdom må selv få velge sine egne representanter, og disse representantene må stå til ansvar overfor andre unge, slik som i den demokratiske barn- og ungdomsfrivilligheten. 
    3. Kompetanse: Barn og ungdom må anerkjennes som en faglig ressurs med nødvendig ekspertise som andre ikke kan erstatte. 
    4. Informasjon: Medvirkningsorganer for unge må ha tilgang på all relevant informasjon slik at de kan sette seg inn i alle saker som angår barn og ungdom. 
    5. Kontinuitet: Barn og ungdom må kunne medvirke i alle ledd av den politiske prosessen. Enkeltstående arrangementer og prosesser som ikke har en forankring noe sted gir ikke medvirkning. 

    Barn og unge må slippes til i den offentlige samtalen 

    En forutsetning for et levende demokrati er at alle kan delta i det offentlige ordskiftet. Barn og unge er en selvsagt del av den offentlige samtalen og må få slippe til i debatten på linje med andre grupper. Egne debattfora for unge er et positivt tilskudd til mediemangfoldet, men kan ikke erstatte unges deltakelse i den brede offentlige debatten. 

    Stadig mer av det offentlige ordskiftet skjer på sosiale medier. For barn og unge er sosiale medier blitt den primære kanalen for nyheter og informasjon. Her er innholdet brukergenerert, og det er fri adgang for alle. Selv om muligheten til å delta aldri har vært mer mangfoldig, ser vi at hatefulle ytringer særlig siktes mot unge og avskrekker mange fra å delta i debatten.  

    LNU mener at myndighetene har et særlig ansvar for å realisere barn og unges rett til å bli hørt, også i det offentlige ordskiftet, og at det må arbeides mot hets og sjikane på nett. 

    Falske nyheter er også med på å undergrave den felles demokratiske samtalen og LNU støtter initiativ som hindrer utbredelse av desinformasjon. 

    De unges valgdeltakelse må økes 

    De unges valgdeltakelse er jevnt over lav, særlig blant andre- og tredjegangsvelgere. LNU mener at samfunnet har et felles ansvar for å øke valgdeltakelsen blant de unge. Beslutningstakere og medier må tilstrebe å engasjere unge velgere og fokusere på saker som angår dem.  

    De som er medlem i en organisasjon, har større sannsynlighet for å delta i demokratiet. Dermed har vi i den unge frivilligheten også et ansvar for å rekruttere bredt og oppmuntre til valgdeltakelse i våre medlemsmasser. 

    Barnekonvensjonen 

    Barnekonvensjonen er skrevet som et helhetlig menneskerettslig dokument, og burde under ingen omstendigheter deles opp. Nasjoner som ratifiserer Barnekonvensjonen, må forplikte seg til å implementere innholdet på tvers av alle sektorer og forvaltningsnivåer. Norge må innføre individuell klagerett til Barnekonvensjonen, og ta initiativ til en tilleggsprotokoll om kollektiv klagerett. 

    Tros- og ytringsfrihet 

    Barns rett til å på selvstendig grunnlag utforme egne meninger og tro må styrkes. Det inkluderer barns mulighet til å melde seg selv aktivt ut og inn av trossamfunn og organisasjoner. 

    LNU mener at organisasjonenes egenart må beskyttes. Derfor må medlemmene i en organisasjon kunne vedta et verdigrunnlag som organisasjonen jobber etter. 

    Både politikere, medier og de sosiale mediene har et ufravikelig ansvar for at imøtegå desinformasjon uten at det skal gå på kompromiss med ytringsfriheten. Det må jobbes for en debattkultur som gir plass til meningsutvekslinger uten hatefulle ytringer og trusler, men dette må sikres med respekt for ytringsfrihet og andre demokratiske rettigheter.  

    Demokratiopplæringen må styrkes 

    Demokratiopplæringen må styrkes. Skolevalg må gjennomføres på lik måte i hele landet og frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner må gis tilgang til skolen.  

    Deltakelse i politisk og organisatorisk arbeid skal regnes som gyldig fravær på alle utdanningsinstitusjoner, både på lokalt og nasjonalt nivå. Gyldig fravær skal altså ikke begrenses til å gjelde kun partipolitisk aktivitet, men også omfatte aktiviteter i alle typer demokratiske organisasjoner. 

    Fraværsgrensen skal ikke være til hinder for deltakelse i demokratiet, uavhengig av om eleven har tillitsverv eller ikke. Årsaken til fravær skal synes på vitnemålet. 

    Elev- og studentdemokratiet er essensielle demokratiske institusjoner i Norge. LNU vil arbeide for en styrking og utvikling av student- og elevdemokratiet. 

    Barn og unge må bli involvert i rettslige prosesser 

    Barn har krav på rettshjelp, og det er viktig at også de yngste av oss har rett til advokatbistand. Barn og unge må sikres gratis rettshjelp, for å få ivaretatt sine rettigheter. I saker hvor det er interessekonflikt mellom barn og verge, må det sikres at barnets representant er uavhengig av foreldrene og fremmer barnets interesser.  

    Rettslige prosesser som angår barn og unge må foregå på en måte som gjør det forståelig for dem det gjelder, uten at det kreves inngående juridisk kompetanse.  

    LNU mener at all lovgivning skal ha forankring i demokratiske prosesser der barne- og ungdomsfrivilligheten og resten av sivilsamfunnet er inkludert. Interesseorganisasjoner skal kunne klage på vegne av enkeltindivider. 

    Kapittel 3: FNs bærekraftsmål 

    LNU skal være et talerør for medlemsorganisasjonene. Det er de som er eksperter, som utvikler og utøver politikk som skal forme Norge – nå og i framtiden. 

    FNs bærekraftsmål er hele verdens dugnad for bærekraftig utvikling. Innen 2030 skal de 17 målene i FNs bærekraftsmål være nådd. Da må hele verdenssamfunnet være med: fra de store til de små. LNU har et særlig ansvar for delmål 16.7 om å sikre inkluderende og medbestemmende beslutningsprosesser. I tillegg skal LNU jobbe med at målene nås gjennom at de implementeres og brukes i hele den unge frivilligheten. 

    LNU skal være en døråpner og et samlingspunkt for bærekraftsmålene og jobbe med å gi barne- og ungdomsfrivilligheten informasjon om hvordan de kan delta, lære av hverandre og tilby tilgang, kompetanse og nettverk. Samtidig må staten ta sitt ansvar, og støtte og gi insentiver for at organisasjoner skal jobbe for og med bærekraftsmålene. 

    Dersom man skal nå bærekraftsmålene må ungdom bli involvert og engasjert i implementeringen og oppfølgingen av FNs bærekraftsagenda. Det er avgjørende at norske myndigheter også legger til rette for at ungdom inkluderes i arbeidet med å oppfylle bærekraftsmålene. LNU ønsker å jobbe sammen med norske myndigheter for å videreutvikle utenrikstjenestens kompetanse på ungdom, og for å styrke og standardisere ungdomsdelegatordningen. Ungdomsdelegatene må være en fullverdig del av den norske delegasjonen og ordningen må sikres tilstrekkelig finansiering. 

    Kontaktpersoner

    Topp