ForsidenPolitikkResolusjonerBarne- og ungdomstinget 2018

Barne- og ungdomstinget er møteplass for barne- og ungdomsorganisasjonene i Norge.

Barne- og ungdomstinget 2018

Resolusjoner vedtatt på Barne- og ungdomstinget 2018.

  1. La meg slippe å velge
  2. Uten ungdom, ingen fred
  3. La frivilligheten være et fristed
  4. Trygge arenaer for barn og unge

La meg slippe å velge

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en ordning som gir funksjonshemmede praktisk bistand til å gjøre ting som andre kan gjøre selv: Kle på seg, gjøre husarbeid, komme seg til skole og arbeidsplass, være sammen med venner og familie og engasjere seg i samfunnet. Tanken er at man skal administrere sin egen hverdag ved at man selv bestemmer hvem som skal være assistenter, hva assistentene skal bistå med og til hvilke tider man trenger assistanse. Dette skal gjøre at alle kan leve et aktivt og selvstendig liv, og tanken bak BPA er å øke funksjonshemmedes samfunnsdeltakelse.

Likevel er det et stort problem at mange ikke får et tilstrekkelig tilbud. Ett av problemene er at kommunene som skal levere tjenesten er veldig forskjellige, og ikke alle følger de grunnleggende tankene bak BPA. Noen kommuner tilbyr andre helsetjenester istedenfor BPA, og andre legger føringer for hva assistenter kan gjøre og ikke. I tillegg får man ikke alltid innvilget det timeantallet man trenger. Spesielt unge mennesker blir hardt rammet av dårlige eller ikke-eksisterende BPA-tilbud. Mange må gi opp studier, jobbmuligheter, verv og aktiviteter fordi de ikke får den assistansen de trenger.

BPA er rettighetsfestet og absolutt nødvendig for at alle skal kunne leve et aktivt og selvstendig liv. Likevel ser vi at denne rettigheten ikke blir innfridd fordi kommunene ikke gir funksjonshemmede ungdommer nok timer assistanse til å delta i samfunnet. Det er uakseptabelt at unge mennesker må velge mellom å bruke timene sine på å dusje eller å dra på et møte i en organisasjon. Man skal ha muligheten til å gjøre begge.

FNs barnekonvensjon artikkel 31 slår fast at barn har rett til lek, hvile, fritid og deltakelse i kunst- og kulturliv. Når barn må slutte på fritidsaktiviteter for å gjøre lekser på grunn av for få timer BPA, blir ikke denne rettigheten innfridd. Det er et grovt brudd på flere av barns rettigheter når barn ikke får bestemme over eget liv og egen fritid.

Stortinget bevilget over 800 millioner kroner i 2015 og 2016, men pengene var ikke øremerkede. Kommunene har brukt pengene på helt andre ting enn BPA, noe vi ser gjennom at kun 223 flere flere fikk BPA fra 2015 til 2017 Vi krever at det øremerkes tilstrekkelig med midler til BPA gjennom statsbudsjettet. På denne måten er vi sikret at pengene faktisk går til barn og unge som trenger assistanse for å leve frie og selvstendige liv.

BPA handler om å frihet. At man ikke skal måtte velge mellom å dra i bursdag eller lage middag, men ha friheten til å gjøre begge. Barn og unge skal slippe å måtte velge, og derfor krever LNU at:

  1. Kommunene må sørge for at alle får nok timer til å leve et aktivt og selvstendig liv ved at politiske og sosiale gjøremål likestilles med helsebehov.
  2. Stortinget må utvide retten til BPA. Den må gjelde for alle funksjonshemmede ungdommer som har et assistansebehov.
  3. Det sikres tilstrekkelig med midler til BPA gjennom statsbudsjettet. Retten til BPA må lovreguleres i en forskrift som sørger for lik praksis og regulering, slik at alle sikres et likeverdig tilbud i kommunene

 

Uten ungdom, ingen fred

Som ungdom er vi blant dem som rammes aller hardest i verdens kriger og konflikter. Hver fjerde ungdom rammes av vold eller væpnet konflikt, og i 2016 bodde 408 millioner unge mellom 15 og 29 år i konfliktrammede områder. Anslagsvis 90 prosent av alle konfliktrelaterte dødsfall involverer unge menn, og i tillegg er ungdom sårbare for å bli radikalisert, rekruttert til voldelige miljøer og utnyttet når hjemlandet er i en ustabil tilstand. Likevel blir vi nesten aldri inkludert i fredsprosesser. Dette på tross av at alle verdens land har forpliktet seg til nettopp dette gjennom FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2250 om ungdom, fred og sikkerhet.

Unge menn blir ofte fremstilt som voldsutøvere, mens unge kvinner i beste fall fremstilles som passive ofre, eller i verste fall usynliggjort. En slik generalisering fratar unge menn og kvinner handlingsmuligheter. FNs globale studie på ungdom, fred og sikkerhet viser derimot at ungdom er engasjert i ulike faser i freds- og konfliktarbeid. Alle fredsprosesser hvor ungdom inkluderes tyder på det samme: Ungdomsdeltagelse skaper mer fred og bidrar til å dempe konflikter. En studie fra United Network of Young Peacebuilders (UNOY), med fokus på Nepal, Colombia og DR Kongo, konkluderer blant annet med at man gjennom å inkludere ungdom i fredsprosesser skaper mer bevisste og aktive samfunnsdeltakere. Det reduserer vold, bidrar til mindre diskriminering og øker støtten til utsatte grupper i samfunnet.

I et nylig eksempel fra den pågående fredsprosessen i Colombia ble ikke ungdom og studenter anerkjent som ofre, og ble derfor ikke invitert inn i fredsforhandlingene. Da freden så ut til å glippe i siste liten, tok studentbevegelsen saken i egne hender. Det ble blant annet laget en pakt mellom alle ungdomspartiene hvor de krevde at ungdom ble inkludert i forhandlingene. Studenter ble invitert til dialog med president Santos, og inkludert i Det nasjonale rådet som er ansvarlig for reintegreringen av geriljasoldatene i samfunnet. Dette eksemplet viser hvordan ungdoms deltakelse kan gi mer inkluderende og sterkere fredsprosesser.

Ungdom må inkluderes ialledeler av fredsprosesser, ikke bare i det som oppleves som typiske ungdomsspørsmål. FNs globale studie anbefaler å inkludere ungdom i de ulike fasene av fredsprosesser, fra forhandlinger til implementering av fredsavtale. Her har Norge et spesielt ansvar som en aktiv tilrettelegger i fredsprosesser verden over. Vi må inkluderes fordi vi har perspektiver som bidrar til en mer helhetlig forståelse av fred og konflikt. Dette kan Norge bidra til gjennom å følge opp LNUs krav fra kampanjen Skru på lyden!om en nasjonal handlingsplan på resolusjon 2250. Fredsprosesser får da et mer solid og troverdig grunnlag, og freden vil ikke dø ut med fredsforhandlerne.

Det hjelper likevel ikke med ungdomsdeltakelse dersom den ikke er reell og meningsfull. Et aktivt sivilsamfunn, der ungdom har både kunnskap og mulighet til å påvirke beslutninger som angår oss, er et viktig grunnlag for dette. Det er derfor viktig at Norge bidrar til å styrke ungt sivilsamfunn i land som er rammet av krig og konflikt.

LNU krever at:

  • Norge sikrer at ungdom får en plass rundt bordet i fredsprosesser der Norge er involvert som tilrettelegger.
  • Norge arbeider for at ungt sivilsamfunn skal få økt kunnskap og kapasitet, slik at de kan delta i alle faser av fredsprosesser.

 

La frivilligheten være et fristed

LNU ønsker at barne- og ungdomsorganisasjonene skal være arenaer hvor barn og unge kan oppleve mestring og læring på egne premisser. Tall fra Ungdataundersøkelsen viser at en økende andel ungdommer stresser seg syke. Sammenhengen mellom skolestress og forekomsten av psykiske symptomplager har aldri vært sterkere. Derfor er det viktigere enn noen sinne at barn og unge har fristeder hvor de kan oppleve fellesskap og utvikle seg uten krav til prestasjoner. LNU mener det er viktig at barne- og ungdomsorganisasjonene fungerer som slike fristeder, og at skolen støtter opp under dette.

I barne- og ungdomsorganisasjonene opplever barn og unge mestring og læring gjennom å skape aktiviteter sammen med andre jevnaldrende. Det er ingen innbytterbenk eller karakterer; alle kan være med på speiderturen i skogen, spille i korpset på 17. mai og ta ordet på talerstolen på årsmøtet i lokallaget. Dette er en del av barne- og ungdomsorganisasjonenes egenart som det er viktig å verne om.

I løpet av denne stortingsperioden kommer det en stortingsmelding om frivillighet. Rekruttering til den unge frivilligheten blir et viktig tema. Løsningen er ikke å redusere frivillig deltakelse til et insentiv for å styrke fremtidige karrieremuligheter.

Ungdommer flest deltar i frivillig aktivitet av verdimessige årsaker og/eller fordi de ønsker å lære, ikke for å få flere punkter på CV-en. For både barn og unge er deltakelse først og fremst lystbetont, og for barn vet vi at sosiale faktorer er avgjørende for deltakelse. Derfor må vi ta utgangspunkt i at barne- og ungdomsorganisasjonene skal være arenaer hvor barn og unge kan oppleve mestring og glede på egne premisser. LNU advarer mot å innføre tiltak som kan bidra til et sterkere prestasjonspress blant barn og unge.

I skolen samles alle barn og unge, uavhengig av bakgrunn og sosioøkonomisk status. Det gjør skolen til kanskje den viktigste arenaen for rekruttering til den unge frivilligheten. Allikevel opplever unge frivillige at skolen vanskeliggjør mulighetene. Den unge frivilligheten består i dag av en rekke ulike organisasjoner og arbeidsområder. Organisasjonsmangfoldet må likestilles i unntaksbestemmelsene til fraværsreglene, slik at skolen ikke forhindrer de unges engasjement.

At skoler stenger dørene for organisasjoner, både i og utenfor skoletid, forhindrer rekrutteringen til frivilligheten. Den unge frivilligheten tilbyr gjennom sitt arbeid et fellesskap som kan forhindre utenforskap. I stedet for å holde organisasjonslivet separat fra skolen, bør det heller jobbes for et samarbeid. Skolen må anerkjenne frivilligheten som en ressurs og legge til rette for de unges deltagelse i organisasjonslivet.

LNU krever at:

  • tiltak for å styrke rekrutteringen til barne- og ungdomsorganisasjonene ikke reduseres til insentiver for bedre resultater på skolen eller i arbeidslivet
  • deltakelse på nasjonale arrangementer og aktiviteter i regi av barne- og ungdomsorganisasjoner må gjelde som gyldig unntak fra fraværsreglene
  • elevers organisasjonsfrihet styrkes ved at det innføres nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners innpass på skoler i skoletiden
  • barne- og ungdomsorganisasjonene sikres tilgang til egnede lokaler ved at det innføres nasjonale retningslinjer for utleie av skolebygg og andre offentlige bygg til frivillige organisasjoner
  • Det skal bli enklere å søke om politisk og organisatorisk fravær

 

Trygge arenaer for barn og unge

For de aller fleste barn og unge er den unge frivilligheten et trygt sted å oppleve vennskap og mestring. Likevel har de siste månedene vist oss at seksuell overskridende adferd, trakassering og overgrep er et samfunnsproblem som forekommer i alle deler av samfunnet. Barne- og ungdomsorganisasjonene er intet unntak.

Som barne- og ungdomsorganisasjoner står vi sammen for at alle barn og unge skal være trygge når de deltar på våre aktiviteter. Det er et grunnleggende prinsipp for oss at barn og unge som deltar i organisasjonslivet og i frivillig aktivitet skal få oppleve trygghet og respekt for sin integritet og sine personlige grenser. Vi mener at alle parter i samfunnet må ta sitt ansvar for å forhindre og håndtere seksuelle krenkelser og overgrep mot barn og unge.

LNU har i snart 20 år jobbet med å forebygge seksuell grenseoverskridende adferd og overgrep mot barn og unge, og med å sikre en best mulig beredskap og håndtering av avdekkede overgrep og overtramp i barne- og ungdomsorganisasjonene. Det er viktig at arbeidet med Trygg!videreføres og styrkes, slik at organisasjonene har en støttespiller i sitt arbeid med å skape trygge arenaer.

Som barne- og ungdomsorganisasjoner ser vi det som vårt ansvar å ha på plass gode retningslinjer for å skape trygge rammer for aktiviteter i våre organisasjoner. Vi ser på Metoo-kampanjen som en mulighet til å styrke vårt arbeid for å skape en trygg organisasjonskultur, hvor den enkeltes integritet og grenser respekteres. Det innebærer at vi fortsetter å jobbe for gode rutiner for varsling og håndtering når seksuelle krenkelser har skjedd, og retningslinjer for å ivareta og beskytte de som har opplevd overgrep og trakassering. Slik kan vi bidra til at våre organisasjoner er trygge arenaer for alle barn og unge.

Topp