ForsidenPolitikkResolusjonerBarne- og ungdomstinget 2019

Barne- og ungdomstinget 2019

Resolusjoner vedtatt på Barne- og ungdomstinget 2019.

  1. Barne- og ungdomsdemokrati er et gode!
  2. Et fritidskort for deltakelse og inkludering
  3. Voksen i 2030

Barne- og ungdomsdemokrati er et gode!

Fraværsreglene i videregående skole lar elever stryke inntil 10 dager med fravær fra vitnemålet dersom de kan dokumentere at det er på grunn av «politisk arbeid». Dette fraværet teller heller ikke mot fraværsgrensa for sluttvurdering i fag som ble innført i 2016. Unntaket fra fraværsreglene er en viktig forutsetning for at elever skal kunne engasjere seg både på lokalt og nasjonalt plan i organisasjonslivet. Utfordringene oppstår når reglene tolkes svært ulikt av fylkeskommunene, og det er et demokratisk problem at fraværsreglene ikke er like i hele landet. Noen steder kvalifiserer bare noen få typer organisasjoner og verv til gyldig politisk fravær, andre steder omfattende dokumentasjon fra sentralledd for å begrunne fraværet.

Det er et udelt gode for samfunnet at barn og unge engasjerer seg i politikk og organisasjon, enten det er gjennom partipolitikken, interessepolitiske-, livssyns- eller kulturorganisasjoner. Samfunnsdeltagelse læres ikke bare på skolebenken, men også gjennom å delta i organisasjonslivet og frivilligheten både med og uten tillitsverv. I organisasjonslivet lærer unge demokrati i praksis ved å være aktive deltakere i organisasjonsdemokratiene – på små og store møter over hele landet.

Elever over hele landet skal ha lik mulighet til å engasjere seg i frivilligheten. Den vilkårlige forskjellsbehandlingen rammer unges samfunnsengasjement og demokratiopplæring. Derfor ber LNU regjeringen om å gjennomgå unntaket for politisk arbeid, og sørge for likebehandling av elevers rett til fravær til politisk og organisatorisk arbeid. Gyldig politisk fravær bør ikke begrenses til å gjelde politisk aktivitet i regi av partier eller i forbindelse med folkevalgte verv. Det offentlige må vise tillit til elever og organisasjoner i anvendelsen av fraværsreglene, og anerkjenne verdien av barn og unges demokratiske engasjement.

LNU krever at

  • Unntaket i fraværsreglene utvides til å gjelde «politisk og organisatorisk arbeid», og dermed til å omfatte aktiviteter i alle typer demokratiske organisasjoner
  • Organisasjonene selv får avgjøre hva slags aktiviteter som regnes som politisk og organisatorisk arbeid
  • Fraværsreglene ikke skiller mellom om de som engasjerer seg med eller uten tillitsverv
  • Antallet dager man kan få strøket på vitnemålet økes fra 10 til 15 dager

Et fritidskort for deltakelse og inkludering

Alle barn og unge i Norge skal ha mulighet til å delta i minst én organisert aktivitet, uavhengig av hvor de bor og hvilken sosioøkonomisk bakgrunn de har. Dette målet har LNU, regjeringen, KS og en rekke andre frivillige organisasjoner signert på i Fritidserklæringen. Sammen skal vi arbeide for at alle barn får oppfylt sin rett på en meningsfull fritid.

I Granavolden-plattformen annonserte regjeringen fritidskortet som et nytt verktøy for å oppfylle fritidserklæringen. Det er bra at regjeringen satser på å inkludere barn og unge i frivillig aktivitet, og at ordningen skal være ubyråkratisk både for barna og frivilligheten.

Dersom fritidskortet skal lykkes som inkluderingstiltak må midlene gå til at barn og unge får delta på organiserte fritidsaktiviteter. Det å få være en del av et lag, en speidergruppe, et kor eller et annet fellesskap har langt større betydning enn å kunne gå på kino en gang innimellom. Det er gjennom jevnlige, organiserte fritidsaktiviteter at barn og unge får høre til i et fellesskap, hvor de finner venner med samme interesser som seg selv. Derfor må fritidskortet kunne dekke deltakeravgifter, medlemskontingent og andre kostnader knyttet til å delta i frivillige organisasjoner. Kortet må ikke bli en statlig subsidiering av kommersielle enkeltaktiviteter eller rent kulturkonsum.

Det er viktig at barn og unge selv får være med og bestemme hvilke fritidsaktiviteter de ønsker å delta på. Med et aldersspenn fra 6 til 18 år vil det kreve at ordningen innrettes slik at barna får flere rettigheter til å bestemme selv over fritidskortet etter hvert som de blir eldre. Fra barn fyller 15 år har de full organisasjonsfrihet, og det må ivaretas gjennom fritidskortet slik at de kan melde seg inn i organisasjoner uten at foresatte må godkjenne at medlemskontingenten trekkes fra kortet. Opp til denne alderen må barn få stadig mer innflytelse på bruken av kortet.

For at fritidskortet skal lykkes må frivilligheten kunne ta det i bruk på en enkel og ubyråkratisk måte. I den unge frivilligheten har vi mange unge tillitsvalgte, og bruk av kortet må derfor innebære minst mulig arbeid for lokallag og sentralledd.

Et fritidskort kan innrettes på mange forskjellige måter. LNU mener det er behov for mer kunnskap om hvordan ulike innretninger vil påvirke unges deltakelse i organiserte fritidstilbud og i frivillige organisasjoner. For å få svar på dette, bør regjeringen gjennomføre pilotordninger i utvalgte kommuner før fritidskortet lanseres nasjonalt, og pilotene bør følges og evalueres av relevante forskningsmiljøer.

Ambisjonen med fritidskortet er både viktig og omfattende. Nettopp derfor er det viktig at det gjøres et godt arbeid i både utvikling og implementering av tiltaket, slik at fritidskortet faktisk lykkes med å forhindre utenforskap og sikrer at alle barn har mulighet til å delta på en fritidsaktivitet. LNU forventer at den unge frivilligheten blir tatt med på råd når kortet skal gjøres til virkelighet.

LNU krever at

  • Fritidskortet støtter organiserte fritidsaktiviteter, ikke enkeltstående arrangement eller rent kulturkonsum. Det er gjennom jevnlig, organisert aktivitet at man inkluderer unge og skaper grobunn for fellesskap.
  • Fritidskortet må kunne brukes til å betale for medlemskap i en organisasjon, ikke kun for enkeltaktiviteter.
  • Ordningen med fritidskort blir enkel og ubyråkratisk for organisasjonene.
  • Ordningen ivaretar barn og unges organisasjonsfrihet og rett til medvirkning. Dette innebærer at ungdom over 15 år selv skal kunne bestemme hvilke aktiviteter de deltar på og bruker kortet på, og at de opp til denne alderen får stadig mer innflytelse på bruken av kortet.
  • Det gjennomføres pilotforsøk i utvalgte kommuner som evalueres grundig, slik at vi kan innrette fritidskortet på en måte som styrker unges deltakelse i organiserte fritidstilbud og i frivilligheten

Voksen i 2030

Det er ungdom som skal leve med beslutningene som tas i dag. For å skape en rettferdig og bærekraftig verden mener LNU det er avgjørende at ungdom inkluderes når vi skal utvikle politikk og implementere bærekraftsmålene.

I 2015 vedtok FN Agenda 2030 med 17 mål, som sammen med 169 delmål utgjør en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmålene tar over for FNs tusenårsmål, som fra 2000 til 2015 var FNs agenda for å bekjempe fattigdom. Bærekraftsmålene er universelle og holistiske. Dette skiller dem fra tusenårsmålene fordi de ikke kun gjelder for «land i Sør», men også en agenda vi skal oppnå her hjemme. Det er viktig å se Agenda 2030 i sin helhet og anerkjenne at alle målene er like viktige for å oppnå en rettferdig og bærekraftig verden.

Ungdom har aldri vært en større del av befolkningen enn i dag. 1,8 milliarder mennesker er mellom 10 og 24 år. Mange av landene med den største ungdomsandelen i dag er blant verdens fattigste. Med målrettet politikk og investeringer i helse og utdanning, samt inkludering i og tilgang til politiske beslutninger, er dagens store ungdomsgenerasjon én av gruppene med størst potensiale til å bevege land ut av fattigdom.

Agenda 2030 er en arbeidsplan som er like viktig lokalt som globalt. Da Agenda 2030 ble vedtatt i 2015 sa Statsminister Erna Solberg i sin tale til FN at Norge skal gjøre sitt ytterste, både på hjemme- og bortebane for å nå målene innen 2030. Til tross for at bærekraftsmålene har vært på alles lepper siden de ble vedtatt, er det fremdeles en lang vei å gå, og vi ser få tegn til en helhetlig tilnærming til målene. LNU mener det er nødvendig å utarbeide en nasjonal handlingsplan for å oppnå bærekraftsmålene, og at det er avgjørende å inkludere ungdom i dette arbeidet for å skape en rettferdig og bærekraftig verden.

Et hovedprinsipp i Agenda 2030 er at ingen skal utelates, «Leaving no one behind». Bærekraftsmål 17 om samarbeid for å nå målene fremhever viktigheten av å inkludere ulike aktører, blant annet sivilt samfunn, og peker på velfungerende partnerskap og anerkjennelse av ulike ressurser og erfaringer som avgjørende for å nå målene. Det er viktig at ungdom både inkluderes som målgruppe for politikken som utformes, og i beslutningsprosessene underveis. Ungdom sitter på kunnskap som er avgjørende for å oppnå alle bærekraftsmålene, og må ikke kun inkluderes i prosesser hvor typiske ungdomsspørsmål diskuteres. Ungdom nevnes kun fem ganger i målene, og faller ofte mellom to stoler, i og med at vi hverken er barn eller voksne. I følge FNs befolkningsfond får ungdom i to av tre land ikke delta i å utforme nasjonale utviklingsplaner og strategier for fattigdomsreduksjon. Ungdom skal leve lenge med de politiske valgene som tas i dag, og vi må være med på å forme hvordan verden skal være fremover.

LNU krever at:

  • Norge utvikler en nasjonal handlingsplan for å nå FNs bærekraftsmål, og inkluderer ungdom i dette arbeidet
  • Ungdom også kan anerkjennes som eksperter på samfunnsutvikling, ikke bare i det som oppfattes som typiske ungdomsspørsmål.
Topp