Hva skjedde da 16- og 17-åringene fikk prøve ut stemmeretten?
Forsøksvalgene med stemmerett fra 16 år ga like høy valgdeltakelse og flere unge folkevalgte.
Forsøksvalgene med stemmerett fra 16 år ga like høy valgdeltakelse og flere unge folkevalgte.
Stortinget vedtok i å prøve ut stemmerett for 16-åringer i lokalvalgene i 2011 og 2015. Institutt for samfunnsforskning evaluerte begge forsøksvalgene.
20 kommuner ble valgt ut i hvert forsøksvalg, hvorav 10 kommuner deltok i begge forsøkene. Disse kommunene var med:
2011 og 2015 | Marker, Hamar, Porsgrunn, Mandal, Stavanger, Austevoll, Luster, Namdalseid, Tysfjord og Kautokeino |
Bare 2011 | Lørenskog, Vågå, Sigdal, Re, Grimstad, Gjesdal, Ålesund, Osen, Kåfjord og Hammerfest |
Bare 2015 | Oppegård, Gausdal, Horten, Lillesand, Hå, Eid, Kristiansund, Klæbu, Målselv og Vadsø |
Valgdeltakelsen blant 16- og 17-åringer var på 57 % i 2015, nesten på høyde med befolkningen for øvrig på 60,2 %. Det var nesten 15 prosentpoeng høyere enn andre førstegangsvelgere (18-21 år, 44,8 %). Avstanden mellom befolkningens og 16- og 17-åringenes valgdeltakelse var mindre i 2015 enn i 2011.
Forskerne som evaluerte forsøksvalget pekte blant annet på at livssituasjonen til unge mennesker kan forklare forskjellene i valgdeltakelse. Tanken er at personer i en mindre stabil livssituasjon, for eksempel når de akkurat har flyttet hjemmefra for å studere eller jobbe, er mindre tilbøyelige til å stemme.
I tillegg pekte forskerne på at 22. juli har førte til en ungdomsgenerasjon som har varig høyere politisk deltakelse. Det kalles gjerne en generasjonseffekt.
Selv om valgdeltakelsen var høy i forsøksvalgene, fant ikke forskerne at de som hadde deltatt i forsøksvalgene, hadde høyere valgdeltakelse i senere valg.
Partipreferansene til unge velgere er omtrent like med voksne velgere. Det eneste klare unntaket i 2015 var at Høyre gjorde det litt dårligere blant 16- og 17-åringer enn i resten av befolkningen.
Denne tendensen kjenner vi igjen fra skolevalgene. Resultatene i skolevalgene og i stortingsvalg eller lokalvalg har blitt mye likere over de siste 10-20 årene.
Det var flere unge folkevalgte i kommuner som hadde forsøk med stemmerett for 16- åringer i 2015. I kommunene med forsøksvalg i 2015 var 8,6 % av de innvalgte representantene under 26 år, mot 6 % i resten av landet. I utgangspunktet er personer under 30 år underrepresentert, så resultatet var at kommunestyrene ble mer representative.
I 2011 var personstemmer den viktigste årsaken til flere unge folkevalgte. I 2015 var partienes egne nominasjoner viktigst, altså tok partiene hensyn til at flere unge velgere deltok i forsøksvalget.
Bergh, J. (2016, red.), Hva skjer når 16-åringer får lov til å stemme? Resultater fra evalueringene av to forsøk med nedsatt stemmerettsalder. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
Ødegård, G. & Winsvold, M. (2016). Fra medvirkning til makt. Organisering og gjennomføring av forsøket med stemmerett for 16-åringer i 2015. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.