Til hovedinnhold
Kvinner foran Stortinget 1909. Eidsvolds plass. Fotograf: Mittet og Co.
Historie

Stemmerettsalder

Stemmerettsalderen har blitt endret mange ganger siden grunnloven ble vedtatt i 1814. Siste gang var i 1978, da den ble senket til 18 år.

Hvem som har hatt stemmerett i Norge har endret seg i flere omganger. I perioden 1948-1967 og fra 1979 til i dag har stemmerett, myndighetsalder og valgbarhetsalder vært den samme, ellers har disse tre variert med ujevne mellomrom. Gjennom historien har det også vært andre faktorer enn alder som også har hatt betydning for om du får stemmerett eller ikke.

Tabell en under gir en grov oversikt over hvordan stemmeretts-, valgbarhets- og myndighetsalderen har utviklet seg over de siste drøyt 100 årene.

 

År Stemmerett
(stortingsvalg)
Valgbarhet Myndighet
1898 25 år (menn) 30 år 21 år
1913 25 år (kvinner) 30 år 21 år
1919 25 år (fattige) 30 år 21 år
1920 23 år 30 år 21 år
1946 21 år 30 år 21 år
1948 21 år 21 år 21 år
1967 20 år innen valgdagen 20 år 21 år
1969 20 år i løpet av valgåret 20 år 20 år
1978 18 år 18 år 20 år

 

Allmenn stemmerett, skritt for skritt

I grunnloven av 1814 var stemmeretten ikke allmenn. Kun menn over 25 år som enten hadde et offentlig embete, var selveiende bønder, var leilendinger på matrikulert jord eller var handelsborgere var stemmeberettiget. Fra valget i 1900 var det allmenn stemmerett for menn over 25 år.

I 1901 fikk kvinner begrenset stemmerett ved kommunevalg, og i 1907 fikk kvinner med skattbar inntekt over 300 kroner på landsbygda og 400 kroner i byene stemmerett ved stortingsvalg i 1907. Fra valget i 1915 hadde kvinner over 25 år allmenn stemmerett på lik linje med menn.

Likevel hadde mange som mottok stønad fra de offentlige blitt fratatt stemmeretten, blant dem fattige, eldre, arbeidsledige og personer med nedsatt funksjonsevne. Fra 1921-valget ble denne bestemmelsen fjernet fra valgloven, og fra da av hadde vi allmenn stemmerett for alle over 25 år.

Gjennom hele denne perioden var kun personer over 30 år valgbare til Stortinget, og personer som var fylt 21 år var myndige.

Stadig lavere stemmerettsalder

Etter innføringen av allmenn stemmerett i 1919 har stemmerettsalderen blitt senket fem ganger. Den siste endringen skjedde i 1978, da stemmerettsalderen ble satt til 18 år, samtidig som valgbarhetsalderen og myndighetsalderen ble satt til det samme.

Bare i perioden 1946-1967 og fra 1978 til i dag har stemmerettsalder, valgbarhetsalder og myndighetsalder vært lik.

Umyndige fikk stemmerett

Grunnloven inneholdt en bestemmelse om at personer som ble umyndiggjorte også mistet stemmeretten på samme tid. Denne ble fjernet i 1980. Etter dette har umyndiggjorte personer hatt stemmerett på lik linje med andre over 18 år.

Umyndige

Umyndige, fellesbetegnelse for dem som ikke er myndige, det vil si mindreårige (personer under 18 år) og voksne personer under vergemål (tidligere kalt umyndiggjorte).

– Gisle, Jon: umyndige i Store norske leksikon på snl.no.

 

Det finnes ingen oversikt over antallet umyndiggjorte, men Vergemålsutvalget anslo i 2004 at antallet var om lag 30 000 på det tidspunktet. Det er ikke grunn til å tro at antallet umyndiggjorte har endret seg betraktelig siden. I sum vil dette si at anslagsvis 1 prosent av den stemmeberettigede befolkningen ikke er myndige per i dag.

Fremdeles er det mulig å bli fratatt stemmeretten ved landsforræderi, forsøk på statsomveltninger og ulovligheter i forbindelse med valg.

Du kan lese mer om stemmerettens historie i Norge på Stortingets hjemmesider.

Denne artikkelen er en redigert utgave av kapittel 1.1 i LNUs rapport Med rett til å stemme (2015).

Rapport: Med rett til å stemme.

Tastatur og kaffe Tastatur og kaffe

LNUs publiserte rapporter

Ønsker du å lese flere av våre rapporter? Les mer her