ForsidenPolitikkStemmerett for 16-åringerHvordan kan vi endre stemmerettsalderen?

Foto: Stortinget/Flickr

Hvordan kan vi endre stemmerettsalderen?

Det er Stortinget som bestemmer alderen for stemmerett og valgbarhet, gjennom valgloven og grunnloven.

Stemmeretten, som mange andre rettigheter, er regulert i norsk lov: grunnloven og en egen valglov. En juridisk utredning om stemmerett for 16-åringer i 2011 konkluderte med at det ikke er noen vesentlige juridiske hindre for å senke stemmerettsalderen til 16 år1. Det er derimot et politisk spørsmål.

Valgbarhet er retten til å kunne stille til valg. I dag er stemmerettsalderen den samme som valgbarhetsalderen, men mange ganger i historien har det ikke vært slik. I debatten om stemmerett for 16-åringer er det likevel relevant å vurdere å senke valgbarhetsalderen samtidig.

Oppsummert kan stemmerettsalderen og valgbarhetsalderen endres slik:

  Lokalvalg Stortingsvalg
Senke stemmerettsalderen og valgbarhetsalderen Endre valgloven § 2-2. Endre grunnloven § 50 og valgloven § 2-1.
Senke stemmerettsalderen, men ikke valgbarhetsalderen Endre valgloven § 3-3 første og andre ledd. Endre grunnloven § 61 og valgloven § 3-1. Eventuelt også Grunnloven § 12 om at regjeringsmedlemmer må være stemmeberettigede.
Senke stemmerettsalderen og valgbarhetsalderen, men uten ombudsplikt Endre valgloven § 3-3 andre ledd om plikt til å ta imot valg, og kommuneloven § 7-9 om rett til fritak og § 8-1 om møteplikt. Endre grunnloven § 63 om plikt til å ta imot valget og § 71 om å fungere hele valgperioden.

Et offentlig utvalg, valglovutvalget, skal skrive et forslag til ny valglov for Norge. De leverer sin rapport 27. mai 2020.

Innføre stemmerett for 16-åringer i lokalvalg

Stemmerett i lokalvalg er bare regulert i valgloven § 2-2, som blant annet sier:

«Stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg har de som har stemmerett ved stortingsvalg etter § 2-1.»

Stemmerett i lokalvalg er ikke omtalt i grunnloven. For å innføre stemmerett for 16-åringer i lokalvalg må vi derfor bare endre valgloven § 2-2.

Innføre stemmerett for 16-åringer i stortingsvalg

Stemmeretten i Stortingsvalg er bestemt i grunnloven § 50, som blant annet sier:

«Røysterett ved stortingsval har dei norske borgarane som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det året valtinget blir halde.»

Det bekreftes i valgloven § 2-1 (1), som sier:

«Stemmerett ved stortingsvalg har norske statsborgere som oppfyller følgende vilkår:

  1. vedkommende vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret,
  2. vedkommende har ikke mistet stemmeretten etter Grunnloven § 53 og
  3. vedkommende er, eller har noen gang vært, folkeregisterført som bosatt i Norge»

For å endre stemmeretten i stortingsvalg må vi derfor endre grunnloven § 50 og valgloven § 2-1. Forslag om å endre stemmerettsalderen til 16 år i grunnloven har blitt fremmet hver stortingssesjon de siste årene av partiene på Stortinget som er for dette.

Valgbarhet og ombudsplikt

Valgbarheten henger sammen med en ombudsplikt, som er en plikt til å oppfylle vervet man blir valgt til. I debatten om stemmerett for 16-åringer, har en innvending vært at ombudsplikten kan tvinge ungdommer til å avslutte skolegangen sin for å innta et folkevalgt verv.

Her stiller Barnekonvensjonen opp et spesielt krav om at barnets beste skal bli ivaretatt. Er ombudsplikten et for stort inngrep i friheten til den eventuelle folkevalgte 16- og 17-åring til at det ivaretar dennes beste, slik det er formulert i Barnekonvensjonen? Dette er ikke et hinder mot innføring av stemmerett fra 16 år, men et argument som må tas med i den politiske vurderingen av spørsmålet.

Her må det også tas med at Barnekonvensjonen legger opp til at det skal skje en gradvis overgang til full selvbestemmelse i tråd med unges modning og utvikling, og at unge folkevalgte i praksis må antas å være kommet til sluttfasen av denne modningen om de faktisk blir valgt inn i et folkevalgt organ.

Valgbarhet til kommunestyrer og fylkesting

I lokalvalg er det snakk om å kunne stille til valg til kommunestyrer og fylkesting. Valgbarhetsalderen i lokalvalg henger i dag sammen med stemmeretten, og er fastsatt i valgloven § 3-3, som blant annet sier:

«Valgbar til fylkestinget og pliktig til å ta imot valg er alle som har stemmerett ved valget og som står innført i folkeregisteret som bosatt i en av kommunene i fylket på valgdagen, og som ikke er utelukket eller fritatt.

Ombudsplikten for lokale folkevalgte er svakere enn for stortingsrepresentanter. Kommuneloven § 7-9 sier at en folkevalgt i lokaldemokratiet kan tre ut av vervet dersom vervet «fører til vesentlig ulempe for han eller henne». For å få fritak, må man søke til kommunestyret eller fylkestinget.

Utvalget som skrev forslag til den nye kommuneloven la vekt på at mindreårige har rettigheter i barnekonvensjonen som kan komme i konflikt med ombudsplikten, og skrev at mindreårige bør ha rett på fritak fra vervet som folkevalgt dersom de søkte om det. Ut fra dette er det liten grunn til å frykte at ungdommer vil bli tvunget til å avslutte skolegangen sin dersom de blir valgt inn i kommunestyret eller fylkestinget.

Valgbarhet til Stortinget

I stortingsvalg stiller partiene lister med navn som kan bli valgt som stortingsrepresentanter. Valgbarhet til Stortinget er bestemt i grunnloven § 61, som kort og godt sier:

«Ingen kan veljast til representant utan å ha røysterett.».

Det bekreftes i valgloven § 3-1.

Ombudsplikten for stortingsrepresentanter er strengere enn for lokale folkevalgte, og følger av grunnloven § 63. Når man først er valgt til Stortinget, skal man sitte i fire år, ifølge grunnloven § 71.  Fritak får man normalt bare for avgrensede perioder etter søknad til presidentskapet. Det kan derfor være hensiktsmessig å fjerne eller gi rett til fritak fra ombudsplikten for mindreårige som blir valgt inn på Stortinget, slik at de for eksempel kan tiltre ett år senere enn valgperioden tilsier for å fullføre grunnopplæringen.

Denne artikkelen er delvis basert på kapittel 2 i LNUs rapport Med rett til å stemme (2015).

1 Stokstad, S. (2013) Stemmerett for 16- og 17-åringer? Rettslige aspekter. I: Bergh, J. (red.) Stemmerett for 16-åringer. Resultater fra evalueringen av forsøket med senket stemmerettsalder i 2011. Institutt for samfunnsforskning, rapport 2014:1, s. 73-126. Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/komm/rapporter/rapport_stemmerett_for_16-aaringer.pdf
Topp