Hvordan kan vi endre stemmerettsalderen?
Det er fullt mulig å senke stemmerettsalderen i Norge. Ved å endre valgloven kan vi senke stemmerettsalderen allerede i neste lokalvalg.
Det er fullt mulig å senke stemmerettsalderen i Norge. Ved å endre valgloven kan vi senke stemmerettsalderen allerede i neste lokalvalg.
Det er Stortinget som bestemmer alderen for stemmerett og valgbarhet, gjennom valgloven og grunnloven.
Stemmeretten, som mange andre rettigheter, er regulert i norsk lov: grunnloven og en egen valglov. En juridisk utredning om stemmerett for 16-åringer i 2011 konkluderte med at det ikke er noen vesentlige juridiske hindre for å senke stemmerettsalderen til 16 år1. Det er derimot et politisk spørsmål.
Valgbarhet er retten til å kunne stille til valg. I dag er stemmerettsalderen den samme som valgbarhetsalderen, men mange ganger i historien har det ikke vært slik. I debatten om stemmerett for 16-åringer er det likevel relevant å vurdere å senke valgbarhetsalderen samtidig.
Oppsummert kan stemmerettsalderen og valgbarhetsalderen endres slik:
Lokalvalg | Stortingsvalg | |
Senke stemmerettsalderen og valgbarhetsalderen | Endre valgloven § 2-2. | Endre grunnloven § 50 og valgloven § 2-1. |
Senke stemmerettsalderen, men ikke valgbarhetsalderen | Endre valgloven § 3-3 første og andre ledd. | Endre grunnloven § 61 og valgloven § 3-1. Eventuelt også Grunnloven § 12 om at regjeringsmedlemmer må være stemmeberettigede. |
Senke stemmerettsalderen og valgbarhetsalderen, men uten ombudsplikt | Endre valgloven § 3-3 andre ledd om plikt til å ta imot valg, og kommuneloven § 7-9 om rett til fritak og § 8-1 om møteplikt. | Endre grunnloven § 63 om plikt til å ta imot valget og § 71 om å fungere hele valgperioden. |
Et offentlig utvalg, valglovutvalget, skal skrive et forslag til ny valglov for Norge. De leverer sin rapport 27. mai 2020.
Stemmerett i lokalvalg er bare regulert i valgloven § 2-2, som blant annet sier:
«Stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg har de som har stemmerett ved stortingsvalg etter § 2-1.»
Stemmerett i lokalvalg er ikke omtalt i grunnloven. For å innføre stemmerett for 16-åringer i lokalvalg må vi derfor bare endre valgloven § 2-2.
Stemmeretten i Stortingsvalg er bestemt i grunnloven § 50, som blant annet sier:
«Røysterett ved stortingsval har dei norske borgarane som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det året valtinget blir halde.»
Det bekreftes i valgloven § 2-1 (1), som sier:
«Stemmerett ved stortingsvalg har norske statsborgere som oppfyller følgende vilkår:
For å endre stemmeretten i stortingsvalg må vi derfor endre grunnloven § 50 og valgloven § 2-1. Forslag om å endre stemmerettsalderen til 16 år i grunnloven har blitt fremmet hver stortingssesjon de siste årene av partiene på Stortinget som er for dette.
Valgbarheten henger sammen med en ombudsplikt, som er en plikt til å oppfylle vervet man blir valgt til. I debatten om stemmerett for 16-åringer, har en innvending vært at ombudsplikten kan tvinge ungdommer til å avslutte skolegangen sin for å innta et folkevalgt verv.
Her stiller Barnekonvensjonen opp et spesielt krav om at barnets beste skal bli ivaretatt. Er ombudsplikten et for stort inngrep i friheten til den eventuelle folkevalgte 16- og 17-åring til at det ivaretar dennes beste, slik det er formulert i Barnekonvensjonen? Dette er ikke et hinder mot innføring av stemmerett fra 16 år, men et argument som må tas med i den politiske vurderingen av spørsmålet.
Her må det også tas med at Barnekonvensjonen legger opp til at det skal skje en gradvis overgang til full selvbestemmelse i tråd med unges modning og utvikling, og at unge folkevalgte i praksis må antas å være kommet til sluttfasen av denne modningen om de faktisk blir valgt inn i et folkevalgt organ.
I lokalvalg er det snakk om å kunne stille til valg til kommunestyrer og fylkesting. Valgbarhetsalderen i lokalvalg henger i dag sammen med stemmeretten, og er fastsatt i valgloven § 3-3, som blant annet sier:
«Valgbar til fylkestinget og pliktig til å ta imot valg er alle som har stemmerett ved valget og som står innført i folkeregisteret som bosatt i en av kommunene i fylket på valgdagen, og som ikke er utelukket eller fritatt.
Ombudsplikten for lokale folkevalgte er svakere enn for stortingsrepresentanter. Kommuneloven § 7-9 sier at en folkevalgt i lokaldemokratiet kan tre ut av vervet dersom vervet «fører til vesentlig ulempe for han eller henne». For å få fritak, må man søke til kommunestyret eller fylkestinget.
Utvalget som skrev forslag til den nye kommuneloven la vekt på at mindreårige har rettigheter i barnekonvensjonen som kan komme i konflikt med ombudsplikten, og skrev at mindreårige bør ha rett på fritak fra vervet som folkevalgt dersom de søkte om det. Ut fra dette er det liten grunn til å frykte at ungdommer vil bli tvunget til å avslutte skolegangen sin dersom de blir valgt inn i kommunestyret eller fylkestinget.
I stortingsvalg stiller partiene lister med navn som kan bli valgt som stortingsrepresentanter. Valgbarhet til Stortinget er bestemt i grunnloven § 61, som kort og godt sier:
«Ingen kan veljast til representant utan å ha røysterett.».
Det bekreftes i valgloven § 3-1.
Ombudsplikten for stortingsrepresentanter er strengere enn for lokale folkevalgte, og følger av grunnloven § 63. Når man først er valgt til Stortinget, skal man sitte i fire år, ifølge grunnloven § 71. Fritak får man normalt bare for avgrensede perioder etter søknad til presidentskapet. Det kan derfor være hensiktsmessig å fjerne eller gi rett til fritak fra ombudsplikten for mindreårige som blir valgt inn på Stortinget, slik at de for eksempel kan tiltre ett år senere enn valgperioden tilsier for å fullføre grunnopplæringen.
Denne artikkelen er delvis basert på kapittel 2 i LNUs rapport Med rett til å stemme (2015).