ForsidenPolitikkStemmerett for 16-åringerHvorfor stemmerett for 16-åringer?

Mange barn og unge mobiliserte i klimastreiken foran Stortinget fredag.

Hvorfor stemmerett for 16-åringer?

Demokratiet vårt blir sterkere når flere får ta del i det.

Her har vi samlet noen argumenter og motargumenter ofte brukt i debatten.

Hvorfor vil vi ha stemmerett for 16-åringer? 

Flere deltar i demokratiet

16- og 17-åringer bruker stemmeretten – like ofte som befolkningen ellers, og mye oftere enn andre unge velgere. Ved å sette ned stemmerettsalderen, inkluderer vi 130 000 nye mennesker i demokratiet, og gir alle et godt grunnlag for å delta i demokratiet resten av livet. Det å stemme er en vane. Flere førstegangsvelgere på 16 år stemmer enn de på 18 år, og de får dermed tidlig en god start på deltakelse i demokratiet.

Det blir flere unge folkevalgte

I de kommunene hvor 16- og 17-åringer har fått stemme i prøveordningene, ser vi at andelen unge folkevalgte stiger. Når vi vet at ungdom er underrepresentert i politikken, bør det være en politisk prioritet å gjøre demokratiet mer representativt. Unge folkevalgte er også viktige forbilder for andre unge.

Kommunene ønsker det selv

Mange kommuner ønsker selv å innføre stemmerett for 16-åringer. 167 av 215 kommuner som hadde folkeavstemning om kommunesammenslåing i 2015-2016 ga stemmerett til 16-åringer, og godt over 100 kommuner søkte om å være med på hvert forsøksvalg. I Bergen og Oslo har byrådene vedtatt å jobbe for å bli inkludert i nye forsøk med stemmerett for 16-åringer.

Bevisbyrden ligger på motstanderne

I et liberalt demokrati er det de som vil nekte noen stemmerett som har bevisbyrden mot seg. Vi skal ha veldig gode grunner til å nekte 16-åringene stemmerett, og forsøksvalgene viser at tidligere motargumenter – som modenhet og lav valgdeltakelse – ikke stemmer. Derimot har vi tidenes mest ansvarlige og politisk bevisste ungdomsgenerasjon.

Ungdom skal leve lengst med konsekvensene

Det er ungdom som skal leve lengst med konsekvensene av politikk som vedtas i dag. Ved å senke stemmerettsalderen gis politikerne incentiv til å adressere en gruppe som vil påvirkes mest av politiske endringer som vedtas, men som i dag ikke har mulighet til å påvirke gjennom valg.

Vi vet nok

Etter to forsøksvalg, mange internasjonale erfaringer og en anbefaling fra valglovutvalget i 2020 vet vi nok til å gå inn for stemmerett for 16-åringer i alle lokalvalg, og det er ingenting politisk eller juridisk som står i veien for at det kan innføres allerede fra lokalvalget i 2023.
 

Men er det så lett? 

Stemmer det ikke at ungdommene selv er mot lavere stemmerettsalder?

Blant de 16-åringene som har fått prøve å stemme, er det flertall for, og de bruker stemmeretten når de får den. Da vi innførte stemmerett for 18-åringer i 1978, hadde vi en tilsvarende debatt, med et tilsvarende flertall mot nedsettelse. I ettertid er det ingen som angrer på at vi utvidet demokratiet.

Valgbarhetsalderen er 18 – hvorfor skal 16-åringer kunne stemme da?

Det er ingenting som tilsier at man må være valgbar for å kunne stemme, men i så fall er løsningen enkel: etter forsøket i 2011 viste en juridisk utredning at det ikke er noe i for å sette ned både stemmeretts- og valgbarhetsalderen i lokalvalg. Det støtter vi helhjertet!

Myndighetsalder er 18 – hvorfor skal 16-åringer kunne stemme da?

Det har sjelden vært en regel gjennom historien at myndighetsalder og stemmerettsalder nødvendigvis skal være den samme – snarere det motsatte. 16-åringer kan betale skatt, de kan ta abort og de kan holdes ansvarlige for kriminelle handlinger. Likevel kan de ikke påvirke disse sakene ved valg.

Er 16-åringer modne nok til å stemme?

Ja! Det er vi sikre på. Dagens ungdomsgenerasjon har de beste forutsetninger for å delta i valg. Ungdoms deltakelse og medvirkning i organisasjonslivet, i demokratiske valg og i andre former for politisk deltakelse har skutt i været siden 2011. Vi ville heller aldri nektet noen over 18 år å stemme basert på deres modenhet – det er ikke slik at valg er en modenhetstest.

Men det vil vel ikke øke valgoppslutningen?

Jo, det vil det – om vi setter ned stemmerettsalderen slipper vi til 130 000 nye velgere og valgdeltagelse handler om hvor mange som stemmer. Å senke stemmerettsalderen handler uansett ikke om å øke valgdeltakelsen, men om å utvide demokratiet.

Er ikke ungdom for radikale for å stemme?

Nei, forsøkene i 2011 og 2015 har vist at det neppe blir noen politisk revolusjon om vi slipper til 16-åringene. Stemmemønstrene er ganske like resten av befolkningen. Den viktigste forskjellen er at vi får flere unge folkevalgte. Dette utvider demokratiet vårt.

Hvorfor ikke enda lavere?

Det året du fyller 16 år har du fullført den obligatoriske grunnskolen når valget er i september, altså har du fått det minimum av demokratiopplæring alle har rett og plikt til.

Topp