Våre krav
LNU har levert våre statsbudsjettkrav til regjeringen på vegne av den unge frivilligheten. Her kan du lese våre krav.
LNU har levert våre statsbudsjettkrav til regjeringen på vegne av den unge frivilligheten. Her kan du lese våre krav.
Hvert år sender LNU våre statsbudsjettkrav til regjeringen på vegne av den unge frivilligheten. LNUs statsbudsjettkrav er vedtatt av styret og basert på vår politikk vedtatt på vårt representatskapsmøte Barne- og ungdomstinget.
(BFD, kap. 846, post 70)
Grunnstøtten er støtten organisasjoner får til daglig drift. Det er blant annet husleie, strøm, lønn til ansatte og innkjøp av utstyr. For mange av organisasjonene er dette de eneste frie midlene de får. Vi er glade for at regjeringen har sagt at de skal styrke grunnstøtten i Hurdalsplattformen. Dette er midler som kommer barn og unge over hele landet til gode. Barne- og ungdomsorganisasjonene er en bærebjelke i demokratiet i tillegg til å være et fristed der barn og unge kan følge sine egne interesser og bestemme over sin egen hverdag. Organisasjonene er møteplasser hvor barn og unge opplever mestring, glede og fellesskap, enten de bryr seg mest om speiding, korpsmusikk eller miljøpolitikk.
Barne- og ungdomsorganisasjonene våre har kommet gjennom år med nedstenging og pandemihåndtering. Fra LNUs egne undersøkelser anslår vi at organisasjonene våre til sammen har ca. 50.000 færre medlemskap i dag enn for 3 år siden. Barne- og ungdomsorganisasjonene er flinke til å få mye ut av pengene de har tilgjengelig. Det siste året har høy prisvekst påvirket organisasjonene negativt, og for å holde medlemskontigenter, deltakeravgifter nede slik at alle barn og unge kan delta, er det viktig med et løft. Grunnstøtten går til barne- og ungdomsorganisasjoner som drives frivillig, og aktiviteten er viktig for veldig mange.
LNU forventer at grunnstøtten øker med 50 millioner gjennom regjeringsperioden. På statsbudsjettet for 2023 så vi kun en prisjustering av grunnstøtten. Vi ber derfor om at grunnstøtten øker med 20 millioner i 2024.
LNU ber om at:
er økningen vi forventer at regjeringen gjør i år
Er totalen vi forventer at regjeringen øker grunnstøtta med gjennom perioden sin
De siste årene har beløpet som settes av til Frifond stått relativt stille. For 2022, ble Frifondsmidlene kuttet. Dette til tross for at norsk tipping har rapportert om økende overskudd. Stadig flere andre poster flyttes fra statsbudsjettet over til kulturandelen i tippemidlene, sist ble midlene til Kulturstøtta LNU forvaltet fjernet fra statsbudsjettet og varslet at heller skal gis av overskuddet fra Norsk tipping. Dette er LNU skeptiske til, da vi opplever at nye tiltak som legges til tippemiddeloverskuddet går ut over de eksistrende ordningene.
Frifondmidlene betyr mye for den lokale aktiviteten for barn og unge. Vi forventer derfor et krafttak for Frifond, for å sikre tilbud og aktivitet i hele landet og for at barne- og ungdomsorganisasjonene skal vokse i etterkant av koronapandemien og kunne imøtekomme de høyere prisene vi har fått etter inflasjonene det siste året. For å kunne svare på behovet hos medlemsorganisasjonene, anslår vi at det mangler 18 millioner kroner i Frifond.
Vi forventer også at ingen nye budsjettposter flyttes til tippemidlene, og at det ryddes opp i hvilke tiltak som får støtte gjennom tippemidlene.
LNU ber om at:
vil sette frifondordningen på samme nivå som i 2013
(BFD, kap 846, post 70)
I statsbudsjettet 2020 fikk LNU penger for å opprette en nasjonal portal for utlån av kommunale lokaler til barne- og ungdomsorganisasjonene. Dette vil gjøre det lettere for barne- og ungdomsorganisasjoner å finne lokaler hvor de kan ha aktiviteter, enten det er på skoler, kulturbygg eller andre steder. Dette er et stort problem i organisasjonene i dag.
Arbeidet med å utvikle portalen er nå ferdig og portalen lansert. LNU ser nå behov for en videre finansiering av prosjektet, for å videreutvikle portalen. LNU trenger 2 millioner til å videreutvikle lokal portal. Dette er en investering for å sørge for at flest mulig tomme bygg tas i bruk, og at flest mulig har et sted å oppholde seg på fritiden sin.
Mange skoler og andre offentlige bygg står tomme store deler av døgnet. Samtidig har vi eksempler på organisasjoner som bruker svært mye tid og krefter på å prøve å skaffe steder å oppholde seg, og for å ha egne arrangementer. Flere har sett seg nødt til å avlyse arrangementer grunnet mangel på lokaler å være i. Dette er svært dårlig bruk av frivillige ressurser. En investering i portalen vil være en investering som sparer mye tid brukt på byråkrati fra organisasjonene, og vil dermed frembringe mer aktivitet.
LNU ber om at:
er summen vi ber om til drift og videreutvikling av lokaler.lnu.no
(KDD, kap. 577, post 75 og 76)
De politiske partiene og ungdomspartiene mottar i dag støtte for oppslutningen de får ved valg. Ungdomspartiene mottar ingen nasjonal støtte utover dette. Dersom ungdomspartiene skal ha mulighet til å opprettholde aktivitetsnivået og beholde den viktige funksjonen de har i samfunnet har de vært helt avhengige av ekstern finansiering. LNU er bekymret for at konsekvensen av dette blir at ungdomspartiene må kutte i aktivitet og kjernevirksomhet.
Hovedformålet til de politiske ungdomspartiene er opplæring i og utvikling av politikk. Konsekvensen av en lav partistøtte over tid kan derfor være et svakere demokratisk grunnlag, og mindre robuste partier. Vi krever 3 millioner økning til sentrale ledd i ungdomspartiene, og 13 millioner til fylkeslagene.
I fjor registrerte vi en styrking av sentralleddene, parallelt med kutt i fylkesleddene og i moderpartiene. Vi ser derfor et behov for å understreke at stabil økonomi i partiene også er viktig for ungdomspartiene, da de ofte får store deler av støtten sin herfra.
LNU ber om at:
er summen vi forventer at regjeringen styrker støtten til ungdomspartienes sentralledd
er summen vi forventer at regjeringen styrker støtten til ungdomspartienes fylkeslag