ForsidenStøtteordningerLNU DemokratimidleneRetningslinjer

Retningslinjer

Her kan du lese retningslinjene for LNU Demokratimidlene. Oppdatert 15.12.2017.

1. Formålet med støtteordningen

Det langsiktige målet for Demokratimidlene er å styrke barne- og ungdomsorganisasjoners rolle i oppbyggingen av bærekraftige sivile samfunn i Eurasia.

2. Hvem kan søke om støtte?

Følgende organisasjoner kan søke om støtte:

  • Alle LNUs medlemsorganisasjoner
  • Landsdekkende og demokratiske barne- og ungdomsorganisasjoner.
  • LNU i samarbeid med andre landsråd, eller demokratiske barne- og ungdomsorganisasjoner i land som ikke har landsråd.
  • LNU i samarbeid med en av medlemsorganisasjonene.

Samarbeidspartneren i Eurasia må være demokratisk oppbygd, og barn og unge må ha reell innflytelse i organisasjonen. Det kan over kortere tid gis støtte til prosjekter hvor målet er å bygge en demokratisk struktur, og/eller gi barn og unge en reell innflytelse.

Prosjektet skal være til gjensidig nytte for organisasjonene i Norge og i samarbeidslandet. Tiltak som støttes skal derfor bidra til kompetansebygging hos alle parter i prosjektet. I søknaden må en forklare hvordan dette skal skje, både hos norsk og eurasisk partner. Dersom formålet med prosjektet er å bygge opp og utvikle organisasjoner i Eurasia, må dette gjøres med konkrete planer for hvordan partnerorganisasjonen i øst skal bli økonomisk uavhengig av støtte fra sin partner i Norge.

Det vil bare unntaksvis gis reisestøtte til mer enn 5 personer fra den norske organisasjonen til hver aktivitet innenfor et prosjekt.

3. Hvilke prosjekter kan få støtte?

Prosjekter som får støtte fra Demokratimidlene må være ungdomsstyrte prosjekter. Prosjektene må bidra til støtteordningens formål gjennom å ha bærekraftig organisasjonsutvikling som sitt overordnede mål.

Prosjektene skal ha til hensikt å styrke barne- og ungdomsorganisasjonenes posisjon i det sivile samfunn og overfor myndighetene og andre aktører i det landet hvor prosjektet skal gjennomføres. Prosjektene må være et gjensidig samarbeid med en eller flere partnere i Eurasia.

Det gis støtte til følgende organisasjonsbyggende prosjekter:

a) prosjekter med mål om å øke de deltakende organisasjonenes kapasitet til å gjennomføre aktiviteter gjennom for eksempel ledertrening, prosjektstyringskurs osv.

b) prosjekter som skal styrke organisasjonenes representativitet og interne demokrati, herunder styrking av underrepresenterte grupper

c) prosjekter som gjennom gjensidig samarbeid skal styrke organisasjonenes kapasitet til å drive dialog- og forsoningsarbeid

d) prosjekter med mål om å bygge opp nasjonale eller regionale nettverk av barne- og ungdomsorganisasjoner i Eurasia

e) prosjekter som skal styrke organisasjonenes kompetanse innen ett eller flere av følgende tema:

  • demokratiske holdninger og praksis
  • ungdomsledelse
  • menneskerettigheter
  • minoritetsrettigheter
  • likestilling og anti-diskriminering
  • seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR)
  • klima- og miljøspørsmål
  • valgdeltagelse blant ungdom
  • barn og unges levekår
  • FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 2250 – Ungdom, Fred og Sikkerhet
  • ungdomsrepresentasjon i FN og andre internasjonale organ

f) evalueringer av mangeårige samarbeidsprosjekter

g) pilotprosjekter hvor formålet er å finne en partner, og vurdere oppstart av et større prosjekt som faller under punkt 3 a-d.

h) informasjonsarbeid i Norge, dersom dette er en integrert del av et prosjekt som ellers faller inn under punkt 3 a-d

i) toårige prosjekter: Det kan søkes om toårig støtte til etablerte prosjekter som har fått minst en prosjektrapport og ett revidert regnskap godkjent

4. Geografisk omfang

Det gis støtte til bilaterale prosjektsamarbeid med partnerorganisasjoner i disse landene:

  • Armenia
  • Aserbajdsjan
  • Georgia
  • Hviterussland
  • Kasakhstan
  • Kirgisistan
  • Moldova
  • Russland
  • Tadsjikistan
  • Turkmenistan
  • Ukraina

Organisasjoner fra land som ikke står på listen må gjerne være med i prosjektet, men deres deltagelse kan ikke finansieres av Demokratimidlene.

Dersom det av politiske, sikkerhetsmessige eller andre vektige grunner ikke er formålstjenlig å gjennomføre aktiviteter i noen av organisasjonenes hjemland, kan man søke om å gjennomføre hele eller deler av prosjektet i tredjeland.

5. Unntak fra støtte

Følgende prosjekt kan ikke støttes:

a) Sports- og idrettsarrangementer
b) Humanitære prosjekter
c) Infrastrukturtiltak (her forstått som fysisk infrastruktur)
d) Lengre utvekslingsprosjekter/voluntørarbeid
e) Religiøs forkynning/misjonering
f) Valgkampmateriell/direkte deltakelse i valgkamp
g) Kommersielle prosjekter
h) Enkeltstående sosiale aktiviteter
i) Reisestøtte til deltagelse på landsmøter, generalforsamlinger o.l., dersom dette ikke er en del av et større samarbeidsprosjekt.

Ovennevnte tiltak kan være en del av prosjektet, så lenge ikke midlene fra LNU blir brukt til å finansiere tiltaket. Det må komme klart frem av budsjettet og regnskapet hvilken del av prosjektet midlene fra LNU skal dekke. Prosjekter som har som mål å øke organisasjonenes kapasitet til å drive valgkamp, gjennomføre kulturelle arrangement eller drive religiøst arbeid kan få støtte i henhold til punkt 3 (organisasjonsutvikling).

6. Administrasjonskostnader

Administrasjonskostnader kan legges inn i budsjettet så lenge de er direkte relaterte til prosjektgjennomføringen. Administrasjonskostnadene skal holdes så lave som mulig. Det forventes at organisasjonene dekker administrasjonskostnader i Norge som en del av sin egenandel i prosjektet i så stor grad som mulig. Administrasjonskostnadene kan ikke utgjøre mer enn 5% av budsjettet. Det er ikke anledning til å søke en generell sum (for eksempel 5%) til administrasjon. De enkelte administrasjonskostnadene må spesifiseres i budsjettet og regnskapet, og må ligge på et rimelig nivå i forhold til prosjektets art og omfang.

Tilskuddsmottaker kan i tillegg søke om inntil NOK 7000,- til prosjektrevisjon, jfr. punkt 15. Dette må spesifiseres i søknadsbudsjettet. 

7. Prioritering av søknader

Når tildelingsutvalget for Demokratimidlene vurderer søknader opp mot hverandre, skal det ta hensyn til:

  • I hvilken grad søkerorganisasjonen oppfyller de formelle kravene skissert under punkt 2.
  • I hvilken grad tiltakene det er søkt om støtte til faller inn under de tiltakene det gis støtte til under punkt 3.
  • I hvilken grad organisasjonen vil være i stand til å gjennomføre det prosjektet man har søkt om finansiering til, basert på informasjonen om organisasjonen som fremkommer i søknaden. Herunder kommer god planlegging og realistisk budsjettering.
  • I hvilken grad prosjektet er preget av gjensidighet mellom partene i prosjektet.
  • Dersom prosjektet har fått støtte tidligere, i hvilken grad prosjektet har hatt en utvikling.
  • Forankring av prosjektet i organisasjonene i Norge og i Eurasia. I hvor stor grad prosjektet har betydning for flere enn de direkte involverte.
  • Planer for videreutvikling av samarbeidet.
  • Mangfold; både når det gjelder tema, type tiltak og type organisasjoner

8. Åpne og inkluderende organisasjoner

LNU jobber for at organisasjoner skal være åpne fellesskap der alle barn og unge blir inkludert. Ethvert medlem i organisasjonen skal ha like store muligheter til å delta i prosjektet, uavhengig av etnisitet, kjønn, seksuell orientering, religion eller funksjonsnedsettelser. Spesielle behov skal ikke hindre deltakelse og støtteordningen vil kunne dekke budsjetterte utgifter knyttet til dette.

9. Sikkerhet

LNU forutsetter at støttemottakere fortløpende vurderer sikkerhetssituasjonen for alle involverte i området hvor de skal gjennomføre sine prosjekter. Det forutsettes at støttemottakerne forholder seg til de rådene for reise som Utenriksdepartementet kommer med (se www.landsider.no) og råd fra den nærmeste norske utenriksstasjonen i området man skal til. Skulle det oppstå tvil om sikkerheten i et prosjekt, plikter støttemottaker å informere LNU umiddelbart.

10. Krav til søknaden

All kommunikasjon mellom LNU og søker skal skje gjennom LNUs søknadsportal: https://stotteordninger.lnu.no/ Dette inkluderer søknader, kontakt, vedtak, akseptskjema og rapportering. Søknaden skal inneholde en prosjektbeskrivelse og budsjett for prosjektet det søkes støtte til. Budsjettet skal inneholde alle prosjektets inntekter og utgifter. Inntektssiden skal vise tydelig hvilke poster som finansieres av Demokratimidlene og hvilke som eventuelt finansieres av andre kilder. Beskrivelsen av prosjektet skal definere ønskede mål, resultater og aktiviteter.

Søknaden må gå gjennom sentralleddet i organisasjonen.

11. Søknadsfrister

Du finner oversikt over søknadsfrister på lnu.no. Det vil normalt være en hovedsøknadsfrist i starten av kalenderåret. Dersom det skulle gjenstå restmidler, vil disse bli lyst ut i etterkant.

12. LNUs behandling av søknaden

Veiledning av søkere gis i god tid før søknadsfrist. Søkere er selv ansvarlig for å fylle ut all etterspurt informasjon om prosjektet i søknadssystemet. Alle søknader vil bli vurdert opp mot hverandre etter at søknadsfristen er utløpt. Saksbehandler vil ikke ha mulighet til å innhente mer informasjon etter søknadsfristen.

Tildelingsutvalget for Demokratimidlene gjør vedtak på støtte. Tildelingsutvalget består av medlemmer fra LNUs styre og fra LNUs medlemsorganisasjoner.

Kontaktperson for søkere er støtteordningens saksbehandler.

LNU har et mål om en saksbehandlingstid på 4 uker. Dersom det ikke er mulig for LNU å overholde dette, vil organisasjonene få tilbakemelding om beregnet saksbehandlingstid.

Ved tilsagn på støtte utbetales hele støttebeløpet når organisasjonen har signert akseptskjema.

13. Signering av akseptskjema

Ved tilsagn får søker et akseptskjema knyttet til sin søknad som må signeres i søknadsportalen. Akseptskjemaet skal signeres med verifiseringskode av daglig leder/generalsekretær og styreleder. Tilsagnsbeløp utbetales når søker har signert akseptskjema. Dersom akseptskjema ikke er signert innen 4 uker bortfaller tilsagnet.

14. Spesielle vilkår for enkelte prosjekter

Tildelingsutvalget kan i tilsagnsbrevet spesifisere spesielle vilkår. Ved signering av akseptskjemaet plikter tilskuddsmottaker seg til å gjennomføre prosjektet i tråd med disse.

15. Krav til rapportering og revisjon

Det skal leveres en skriftlig rapport og regnskap for prosjektet, dette gjør søker ved å fylle ut rapporteringsskjema for ordningen inne i LNUs søknadsportal. Rapporten skal inneholde en kort beskrivelse av prosjektets oppnådde mål, resultater og gjennomførte aktiviteter, og en vurdering av om disse er i samsvar med søknad for prosjektet og retningslinjer for tilskuddsordningen.

Prosjekter som mottar mer enn 100 000 kroner i støtteåret skal levere særskilt revisjonsattest (etter ISA805). Revisjonen skal foretas av en godkjent, uavhengig revisor, og revisjonen skal gjennomføres i samsvar med de til enhver tid gjeldende nasjonale og internasjonale revisjonsstandarder. Det skal avgis revisjonsberetning og konklusjon med høy grad av sikkerhet. Det holder altså ikke å levere inn revidert årsregnskap for organisasjonen som helhet.

LNU krever ikke revisjon for prosjekter gjennomført med støtte fra Demokratimidlene hvor støttebeløp er på inntil 100 000 kr. Alle prosjekter som mottar tilskudd inntil 100 000 kr må bruke LNUs mal for skyggeregnskap. Denne ligger på LNUs nettsider. Regnskapet skal gi en oversikt over alle inntekter og utgifter i prosjektet, også inntekter og utgifter som ikke dekkes av LNUs tilskudd. Prosjektregnskapet skal tilsvare postene i budsjettet, og vesentlige avvik må kommenteres i rapporten. Rapport og regnskap skal være LNU i hende innen tre måneder etter tiltakets avslutning, og aller senest innen 15. februar kalenderåret etter prosjektets avslutning. Skyggeregnskapet skal lastes opp som vedlegg til rapporten.

Søkerorganisasjonene står selv ansvarlig for å oppbevare bilag i fem år etter at rapport og regnskap er levert.

16. Ved endringer i prosjektet

Dersom organisasjonen ser at prosjektet må endres eller avlyses, må LNU informeres om dette snarest. Større endringer må alltid klareres med LNU i forkant. Eventuelle ubenyttede midler skal tilbakebetales til LNU.

17. Falske opplysninger

Dersom søker bevisst har gitt LNU feil opplysninger om prosjektet eller organisasjonen, vil LNU anse at tilskuddet er gitt på falskt grunnlag.

18. LNUs rett til innsyn og tilgang til resultater

LNU vil besøke enkelte prosjekter etter nærmere avtale. Dersom prosjektet innebærer at det er laget en form for materiell (brosjyre, film el.), ber LNU om at søker oversender et eksemplar per post eller digitalt når rapporten leveres.

LNU har rett til innsyn i relevante regnskapsbilag. Ved mistanke om mislighold eller om at tilskudd er gitt på falskt grunnlag, kan LNU kreve at organisasjonen framlegger ytterligere dokumentasjon enn det som kreves ved normal rapportering for å avkrefte en slik mistanke.

19. Tilbakeholdelse av midler

LNU forbeholder seg retten til å holde tilbake tilsagnsbeløpet dersom det er mistanke om at organisasjonen har misligholdt midler fra denne eller andre av LNUs støtteordninger, eller at tilskudd fra denne eller andre støtteordninger er gitt på falskt grunnlag. LNU forbeholder seg også retten til å holde tilbake tilsagnsbeløpet ved mangelfull rapportering på denne eller andre av LNUs støtteordninger. Tilsvarende kan LNU holde tilbake midler fra andre av LNUs støtteordninger ved mislighold, tilskudd på falskt grunnlag eller mangelfull rapportering på denne støtteordningen. Dersom ikke årsaken til tilbakeholdelsen opphører innen rimelig tid, kan tilsagnet bortfalle. Dette skal først skje etter skriftlig advarsel fra LNU.

Ved mistanke om mislighold av midler, eller utbetalinger gjort på falskt grunnlag i en organisasjon kan LNU ved styrevedtak vedta å ikke behandle søknader fra organisasjonen over et gitt tidsrom til forhold i organisasjonen er avklart og LNU er trygg på at eventuelle tilsagn forvaltes på en forsvarlig måte. LNU vil også kunne knytte mislighold av midler til sentrale personer/aktører og dette kan få konsekvens for søknader fra andre grupper/organisasjoner der disse er involvert.

20. Krav om tilbakebetaling

Ved mislighold av midler, ved midler som er gitt på falskt grunnlag eller ved mangelfull rapportering på denne støtteordningen kan LNU kreve hele eller deler av tilskudd tilbakebetalt fra organisasjonen.

Tildelte midler som ikke benyttes innen kalenderåret vil bli krevd tilbakebetalt til LNU.

19. Klageadgang

Det kan klages på vedtak gjort av LNU. Skriftlig klage skal sendes gjennom søknadsportalen innen tre uker etter at svar på søknad er sendt fra LNU. Vedtak etter klage kan etterprøves ved å sende ny klage gjennom søknadsportalen innen tre uker. Siste klageinstans for støtteordningene er LNUs særskilte klageutvalg.

Kontaktpersoner

Topp