En annen versjon av denne teksten er også publisert i NSF Student sine nettsider.
18.–23. mai fikk jeg muligheten til å delta på Verdens helseforsamling i Genève, som ungdomsdelegat for Norge. Som ungdomsdelegat er jeg én av to unge som deltar i Norges offisielle delegasjon – et verv jeg har fått gjennom Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).
Forsamlingen startet offisielt med åpningsseremoni og utdeling av hederspriser til personer som har gjort en særlig innsats for global helse.
I år var det ekstra stas å se at norske lege Tore Godal ble hedret for sitt arbeid med å styrke folkehelsen i utviklingsland, særlig for kvinner og barn, og for sin rolle i etableringen av vaksinealliansen GAVI.
Dagen var mildt sagt kaotisk, men også utrolig spennende. Jeg fikk følge debatter og hilse på sentrale helseledere fra hele verden. Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Usman Ahmad Mushtaq var også til stede, noe som gjorde starten på uka ekstra spesiell.
Tirsdagen startet tidlig, med et sidearrangement allerede kl. 07:30 om helsesuverenitet og sosial deltakelse. Det fungerte som en kick-off for WHOs arbeid med sosial deltakelse i arbeidet med universell helsedekning.
Deretter gikk det slag i slag med delegasjonsmøte og videre til et nytt arrangement – hvor jeg selv deltok i panel.
Panelsamtalen handlet om hvordan unge kan være med å påvirke, da spesielt rettet inn mot helserelaterte spørsmål. Jeg delte erfaringer fra Norge og løftet særlig behovet for at unge bør inkluderes i hvordan global helsfinansiering utformes og prioriteres, spesielt innen seksuell og reproduktiv helse.
Jeg var opptatt av å få frem at unge må:
Mot slutten løftet jeg også hvordan vår generasjon er den første som har vokst opp i en heldigital verden, noe som har endret både hvordan vi forstår helse og hvor vi finner informasjon.
Senere på dagen deltok jeg på et arrangement i regi av blant annet International Council of Nurses (ICN), om hvorfor investering i helsepersonell er avgjørende.
International Council of Nurses er det internasjonale forbundet for sykepleiere. ICN ble stiftet 1899, og har hovedsete i Genève, Sveits. ICN har sykepleierorganisasjoner fra 120 land som medlemmer. Blant medlemmene er Norsk Sykepleierforbund.
Dagen ble avsluttet med en veldig hyggelig bursdagsmiddag for Tore Godal, sammen med den norske delegasjonen og flere internasjonale aktører.
Ungdomsdelegat på Helse, Henriette (ikledd rødt) sammen med nøkkelpersoner i den internasjonale organisasjonen for sykepleiere (ICN).
Dagen startet igjen tidlig med delegasjonsmøte før vi dro videre til WHOs hovedkvarter for å følge dagens fagsaker.
Jeg fikk også delta på et møte mellom ICN og Norge, hvor blant annet helsedirektør Cathrine Lofthus og ICNs president deltok. Her snakket vi om viktigheten av å investere i sykepleierkompetanse for å sikre bærekraftige helsetjenester.
Senere deltok jeg på et lunsjarrangement med ICN, hvor blant annet WHOs sjefsykepleier og Taiwans helseminister var til stede. Her fikk jeg også overrakt en nål fra ICN – en fin anerkjennelse å ta med videre.
Tilbake i møtesalen holdt min meddelegat Uswa et sterkt innlegg om smittsomme sykdommer, hvor hun løftet viktigheten av vaksinasjon og sammenhengen mellom klima og helse.
LNU sin ungdomsdelegatordning er til for å rekruttere og støtte ungdomsdelegater som representerer våre medlemsorganisasjoner i internasjonale fora som FN. Målet er å styrke ungdomsrepresentasjon og deltakelse gjennom reel og meningsfylt medvirkning i internasjonale fora. Delegatene velges for en periode på to år, hvor de første året fungerer som juniordelegater og det andre året som seniordelegater.
Dagen ble rundet av med delegasjonsmiddag.
Torsdagen brukte jeg mye av tiden på å følge debatter om universell helsedekning, som er et helt sentralt tema i WHO.
Jeg deltok også på et bilateralt møte med Brasil, hvor vi diskuterte psykisk helse og spillavhengighet.
I løpet av dagen var jeg også innom Youth Booth, som var en stand drevet av andre ungdomsdelegater og representanter fra WHOs Youth Council. Det var utrolig inspirerende å utveksle erfaringer og høre hvordan andre land jobber med ungdomsmedvirkning.
Kvelden ble avsluttet med middag sammen med de andre nordiske delegasjonene – inkludert ungdomsdelegatene fra Sverige og Danmark. Det ble også tid til litt bingo, hvor jeg (dessverre!) endte på en solid 2. plass.
Fredag kom endelig saken om primærhelsetjenester og etisk rekruttering av helsepersonell, et tema jeg hadde forberedt meg godt på og som vi jobber mye med i NSF Student.
Diskusjonen handlet om hvordan verden kan sikre nok helsepersonell i en tid med global mangel. Ett viktig prinsipp, særlig for Norge, er at land ikke skal løse egne behov ved å hente helsepersonell fra andre land som allerede har stor mangel og dårligere økonomi.
Jeg deltok også på et møte med Leger Uten Grenser, hvor arbeidet med å bekjempe Ebola sto på agendaen.
Lørdag var siste dag – og kanskje den viktigste for min del.
Da holdt jeg Norges nasjonale innlegg i saken om helseøkonomi og velvære (wellbeing). Jeg snakket om norske erfaringer, men også om hva som skal til for at land faktisk klarer å følge opp tiltakene de blir enige om.
Et viktig poeng for meg var at unge må involveres i både utvikling og gjennomføring av politikk – ellers vil ikke tiltakene få den effekten de er ment å ha.
Forsamlingen ble avsluttet med ord fra blant annet WHOs generaldirektør, Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus.
Med det gikk turen hjem – full av nye perspektiver, inntrykk og motivasjon til videre arbeid. Jeg gleder meg allerede til neste års helseforsamling!