Med støtte fra LNU produserte vi tre sterke portretter – Upendo, Jeki og Adriana – og publiserte dem i Unge Krefter, på ungkreft.no og i sosiale medier. Jeki sin historie ble delt som en føljetong i fire deler for å skape forventning og engasjement over tid.
Vi tilpasset innholdet til hver kanal, og planla moderering for å sikre trygg publisering. Ungdomsperspektivet var sentralt i valg av format, språk og kanal – vi hentet innsikt fra unge medlemmer og tidligere erfaringer for å sikre at innholdet traff målgruppen.
Stemmer som berører
Upendo:
«Her i Tanzania har vi ikke samme informasjonstilgang på hva kreft egentlig er. Mange tenker at det er en sykdom som kun eksisterer i Europa, og om du får kreft, så har du gjort noe for å ‘fortjene det’. I tillegg er mange redde for at det kan være smittsomt.»
Jeki:
«Jeg har vært litt nølende med å si høyt at jeg er kreftfri. Det føles som om folk da tror alt er bra – men det er ikke så enkelt. Det er fortsatt mye å håndtere, både fysisk og mentalt.»
-
-
foto:Hanna Thevik
-
-
foto:privat
«Jeg deler historien min fordi jeg vet at noen der ute trenger å høre at det går an å komme seg videre, selv om veien er tøff.»
Adriana:
«Pappa har alltid vært min støttespiller. Han har vært der i alt – og nå er det jeg som må være sterk for ham.»
-
-
foto:privat
-
-
foto: privat
«Jeg savner de små tingene vi gjorde sammen, som båtturene om sommeren. Det er vondt å tenke på at han ikke blir en gammel mann.»
Utfordringene vi møtte – og hvorfor de forsterker behovet
Prosjektet handlet om å gjøre Ung Kreft mer inkluderende – men det viste oss også hvorfor dette arbeidet er så viktig. Underveis opplevde vi rasistiske kommentarer i kommentarfeltene våre.
Meldinger som «Æsj» og «Er det dette norske skattepenger går til?» viser at det fortsatt finnes holdninger som ekskluderer – og understreker behovet for målrettet arbeid med inkludering.
Vi møtte dette med tydelig moderering, nulltoleranse for hat og en forsterket innsats for å løfte frem mangfoldige stemmer. For oss ble dette en bekreftelse på at prosjektet ikke bare var riktig – det var nødvendig.
Ringvirkninger – og veien videre
Prosjektet har ikke bare gitt oss synlighet og engasjement – det har endret måten vi jobber på. Mangfold og inkludering har blitt en integrert del av vår kommunikasjonsstrategi, og vi jobber aktivt med å løfte frem flere stemmer – også utenfor prosjektets rammer.
Resultater vi er stolte av
Vi publiserte disse historiene i løpet av august – og det ble en rekordmåned for oss i sosiale medier. Vi nådde over én million visninger på tvers av plattformer, fikk hundrevis av nye følgere og tusenvis av klikk videre til nettsider og kampanjer. Det betyr at innholdet vårt ikke bare ble sett – det førte til handling.
Vi har bygget et fellesskap som vokser, engasjerer og inkluderer. Folk liker, kommenterer og deler historiene våre – fordi de treffer følelsesmessig og tematisk. Dette gir oss et sterkt fundament for videre arbeid.
Veien videre
Vi skal fortsette å løfte frem mangfold i alle våre kanaler. Historiene til Upendo, Jeki og Adriana har vist oss hvor viktig det er – og hvor mye det betyr for fellesskapet vårt. Vi ville at flere unge skulle kjenne seg igjen i historiene vi deler. Å jobbe målrettet med mangfold ga oss både nye stemmer og større rekkevidde – men viktigst av alt: et mer inkluderende Ung Kreft.
Tekst: Anne Silje Bø. Foto: Ung Kreft og privat
