Statsbudsjettet for 2026 er viktig for barne- og ungdomsorganisasjonene i Norge. De økonomiske prioriteringene som legges former mulighetene for aktivitet, inkludering og deltakelse for barn og unge i hele landet. I denne artikkelen får dere en oversikt over de viktigste punktene som berører barne- og ungdomsorganisasjonene.
Har dere spørsmål om noen av punktene, er dere velkomne til å ta kontakt med ingrid.J@lnu.no. Vi oppdaterer dette fortløpende!
Sist oppdatert 15.10.2025 11:48.
Grunnstøtten er avgjørende for norske barne- og ungdomsorganisasjoner og utgjør selve fundamentet for deres daglige drift. Dette støttenivået gir organisasjonene mulighet til å tilby trygge møteplasser, kurs og inkluderende aktiviteter, slik at barn og unge får lik tilgang til fellesskap og læring uansett bakgrunn.
Momskompensasjonsordning er viktig for å sikre at frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner ikke får økonomiske ulemper sammenlignet med andre aktører. Forslaget til statsbudsjettet sikrer full momskompensasjon, men ingen regelstyrt ordning.
Regjeringens økning av driftstilskudd til paraplyorganisasjonene Unge funksjonshemmede, Ungdom og Fritid og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) er svært gledelig.
I 2024 la regjeringen frem handlingsplanen «Alle inkludert!» for perioden 2024–2026. Dette er et viktig verktøy for å sikre at flere barn og unge får mulighet til å delta i fellesskapet. For at handlingsplanen skal gi ønsket effekt, er det imidlertid helt avgjørende at det følger tilstrekkelige midler med.
I Oppvekstmeldingen (Meld. St. 28 2024-2025) annonserte regjeringen at de vil tydeliggjøre og videreutvikle Barne- og familiedirektoratet som et kompetansemiljø for barn og unges medvirkning. Målet er å bidra til å styrke kompetansen, tilby faglige råd, forbedre strukturer og fremme et mer helhetlig perspektiv på medvirkning i alle deler av samfunnet. Nå styrker regjeringen dette arbeidet ved å øremerke midler til dette kompetansemiljøet.
Budsjettet gir også støtte til etableringen av senteret for kildebevissthet, noe som vil bidra til å styrke barn og unges digitale dømmekraft og bevissthet i en stadig mer kompleks mediehverdag. Den Norske Forleggerforening, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Norsk Presseforbund har allerede vedtatt at de ønsker å være blant stifterne. I tillegg har Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) søkt Kunnskapsdepartementet om tillatelse til å gå inn som stifter. Les mer om dette her.
Årets statsbudsjett gir tydelige signaler om nødvendigheten av å investere i barn og unges frivillighet. Med økte bevilgninger og tydelige prioriteringer kan organisasjonene fortsette å være en drivkraft for fellesskap, mestring og engasjement. Dette er verdier som utgjør hjørnesteiner i det norske demokratiet.