Habilitet innebærer å kunne avgjøre en sak uten at man har personlig interesse av avgjørelsen. Habilitet er viktig for eksempel ved ansettelser og oppnevnelser. Det motsatte av habilitet er inhabilitet.
Inhabilitet betyr at en person ikke kan behandle en sak på grunn av sin tilknytning til saken eller tilknytning til personer som vil kunne bli berørt av sakens utfall. Den inhabile kan verken treffe avgjørelse i saken, medvirke ved utredningen eller medvirke ved vurderingen av den. Å ha et kollegialt vennskap er ikke alene grunnlag for inhabilitet.
Men hva gjør vi når alle i organisasjonen kjenner hverandre, og vi må behandle saker? Det er viktig at habilitetsvurderinger ikke blir en måte å fraskrive seg ansvar på i en organisasjon. Hvis de fleste i organisasjonen kjenner hverandre eller er venner, så er ikke det i seg selv nok til å være inhabil i behandling av for eksempel varslingssaker. Å vurdere habilitet er med andre ord en ganske utfordrende oppgave, og det er sjelden et fasitsvar på noens habilitet.
Her er noen spørsmål du kan stille deg selv som en veiledning til å avklare habilitet
Disse punktene er ikke en fasit på habilitet/inhabilitet, men viktige momenter i individuelle vurderinger. Det er viktig at alle medlemmene av en gruppe som skal behandle saker, enten det er varslinger, ansettelser eller andre viktige saker i organisasjonen, er bevist på sin habilitet og opplyser om det så tidlig som mulig i prosessen.
Dersom en person er inhabil må organet ta en vurdering på hvorvidt man trenger å erstatte vedkommende, eller om saksbehandlingen kan fortsette uten personen. Dette avhenger av sakens natur og organets størrelse.