LNU Robust
Hat og hets: Hva betyr alt sammen?
På denne siden har vi samlet begreper, informasjon og eksempler på tematikken hat og hets.
På denne siden har vi samlet begreper, informasjon og eksempler på tematikken hat og hets.
Hat og hets mot tillitsvalgte i frivilligheten er et problem vi må forholde oss til. Samtidig som det jobbes for å gjøre ordskiftet mer åpent og inkluderende, må vi også sikre organisasjonens evne til å delta i debatten i dag.
Et av de store problemene med hat og hets, er at det på en måte virker. Hat og hets gjør at folk kan vegre seg for å ytre seg offentlig, både i det hele tatt og om bestemte temaer, og kan gjøre at de mister motivasjonen for fortsatt aktivitet i organisasjonen.
Dette rammer organisasjonene på tre måter.For det første rammer det de tillitsvalgte personlig, på bakgrunn av noe de gjør på vegne av organisasjonen. Det kan øke terskelen for å si seg villig til å ta på seg tillitsverv.
For det andre kan det bli vanskelig å nå ut med organisasjonens budskap, siden tillitsvalget kan kvie seg for å delta i debatten eller fronte organisasjonen. For det tredje kan man gå glipp av dyktige tillitsvalgte, fordi de kan velge å begrense engasjementet sitt, eller slutte å engasjere seg i det hele tatt.
Når en person uten saklig grunn behandles dårligere enn andre i en tilsvarende situasjon. Dette gjelder særlig når forskjellsbehandlingen oppleves som urettferdig, krenkende eller ekskluderende. Opplevd diskriminering handler om den enkeltes subjektive erfaring av å bli forskjellsbehandlet eller ekskludert. Slike erfaringer kan påvirke trygghet, selvfølelse og deltakelse, og oppleves ofte like alvorlig som juridisk diskriminering.
Krenkende eller trakasserende ytringer rettet mot enkeltpersoner eller grupper, som ikke nødvendigvis handler om identitet eller tilhørighet. Hets brukes ofte om sjikane eller plagsomme henvendelser som skaper utrygghet og utenforskap, og kan føre til redusert deltakelse. I faglitteraturen omtales dette også som «uønsket atferd» eller «plagsomme henvendelser».
Muntlige, skriftlige eller visuelle uttrykk som stigmatiserer, krenker eller truer personer eller grupper på grunn av identitet eller tilhørighet. Dette kan være knyttet til etnisitet, hudfarge, religion og livssyn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering og alder. Også enkeltpersoner kan rammes, dersom ytringen er rettet mot dem på grunn av gruppetilhørighet.
En ytring eller handling som tar sikte på å skade, skremme eller på annen måte ramme en person eller gruppe. Trusler kan være direkte eller indirekte og skaper ofte frykt eller utrygghet hos den eller de som rammes.
Et viktig utgangspunkt er at hat og hets slik vi definerer det, ikke rammer alle ubehagelige eller ufine kommentarer en tillitsvalgt kan utsettes for. Et viktig poeng er at vi ikke kan sette noen «hard» grense mellom hat og hets og andre ugreie ytringer. Hvordan en kommentar oppleves vil også variere fra person til person, og organisasjonen bør ta utgangspunkt i den enkeltes opplevelse av en hendelse. Samtidig kan det forsøkes å peke på noen ting som vanligvis ikke vil være hat og hets.
Det er for de fleste intuitivt at det å være uenig med noen ikke er en form for hat og hets. Men i enhver debatt kan temperaturen bli høy, og det bør også være rom for at man ordlegger seg skarpt. Det skal være rom for å mene at forslag er for eksempel «meningsløse», «tullete» eller «feil», og å karakterisere avsenderen av et buskap som «uinformert», «naiv» eller «slem». Det kan diskuteres om dette er konstruktive bidrag til en debatt, men samtidig går grensen for en god, konstruktiv og informert debatt på et annet sted enn debatt vi bør være forberedt på og til en viss grad forvente. Skarp kritikk tilhører den siste kategorien.
Hersketeknikker slik de originalt ble definert handlet om måter menn brukte teknikkene for å kontrollere og få kvinner til å underkaste seg. I dag brukes begrepet gjerne bredere, da om all bruk av hersketeknikker, uavhengig av sender og mottaker, men med det til felles at de brukes for å opprettholde maktforhold. Det kan leses mer om hersketeknikker her
Hersketeknikker er ugreie og uredelige grep i en debatt. De kan også oppleves som ubehagelige og krenkende, og har sin bakgrunn i at de brukes for å holde noen nede. Det er dog ikke hat og hets slik vi har definert det. I praksis kan hersketeknikker brukes sammen med hat og hets, og ugreie diskusjoner kan eskalere. Det ligger også i begrepet at hersketeknikker brukes mot grupper basert på en antakelse om at den gruppen er underlegen en annen – derfor kan hersketeknikker gjerne ha sitt opphav i nedsettende eller foraktfulle fordommer mot grupper. Derfor vil personer i organisasjonen kunne oppleve hersketeknikker som hetsende og hatefulle, fordi de skjønner hvorfor teknikkene brukes mot dem.
I Norge står ytringsfriheten sterkt. Ytringsfriheten er retten vi alle har til å si det vi mener om samfunnet rundt oss. Samtidig har vi lover som beskytter oss mot hatefulle ytringer og trusler, og noen former for hets. Å jobbe med hat og hets i organisasjonen krever ikke noen inngående kjennskap til loven. Samtidig bør organisasjonen vite litt om hvor grensa går, ikke minst så man har en ide om når noe bør anmeldes. Du kan lese mer om anmeldelse i vår guide her.
Hatefulle ytringer slik vi definerer det, kan være forbudt etter straffeloven §185. §185 gjør det straffbart å fremsette offentlig eller i andres nærvær en diskriminerende eller hatefull ytring. Offentlig eller i andres nærvær betyr at det i praksis må være flere enn tre personer til stede. Paragrafen gjelder uavhengig om en ytring kommer på gata, på sosiale medier eller i redaktørstyrte medier.
Med diskriminerende eller hatefull menes her en ytring som truer eller forhåner noen, eller fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt. Bruk av symboler kan også falle under denne paragrafen. Den hatefulle ytringen være på grunn av eller ha sitt opphav i, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, seksuelle legning, kjønnsidentitet og -utrykk, religion eller livssyn, eller nedsatte funksjonsevne.
Det er viktig å ha med seg at det her ikke gjelder kjønn (for eksempel en hatefull ytring rettet mot at noen er kvinne) eller alder (for eksempel en hatefull ytring rettet mot at noen er unge).
§266 gjør det straffbart å ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs adferd krenke en annens fred. Hets, og i noen tilfeller hatefulle ytringer som ikke er en del av det nevnt over, kan rammes av denne paragrafen. For eksempel kan dette ramme hatefulle eller hetsende direktemeldinger på sosiale medier.
Trusler er straffbart etter straffeloven §263 og 264. Trusler forstås i §263 som:
“den som med ord eller handling truer med straffbar adferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt”.
Trusler kan bli regnet som grove etter §264 dersom “(…) den er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne”. Altså er trusler i utgangspunktet straffbare, mens de blir ansett som grove, og har høyere strafferamme, dersom de er motivert av de nevnte trekkene ved den som trues.
Kildehenvisninger:
