I mars fikk jeg beskjed om at jeg skulle være en del av den norske delegasjonen til FNs High-Level Political Forum i New York. Dette markerte starten på en spennende reise, både faglig og personlig.
Kort tid etter begynte jeg forberedelsene sammen med Utenriksdepartementet. Vi jobbet med tekstutkast og posisjonsnotater som skulle danne grunnlaget for Norges bidrag i møtene. Jeg samarbeidet med delegater fra ulike deler av det norske samfunnet, og fikk tidlig innsikt i hvordan Norge forbereder seg til slike internasjonale prosesser. Jeg fikk også muligheten til å arrangere et høringsmøte med medlemsorganisasjonene til LNU. Der samlet jeg innspill om bærekraftsmålene, deres perspektiv på Norges arbeid med dem, og hva unge i Norge mener må endres. Disse perspektivene tok jeg med meg videre i arbeidet med å forme Norges innlegg i FN.
I forkant av avreise ble jeg invitert til et møte i Utenriksdepartementet, etterfulgt av en sosial samling med resten av delegasjonen. Delegasjonen bestod blandt annet av FN-sambandet, UIO, Norad, og LO, som jeg fikk jobbet med under HLPF. Før avreise måtte vi alle sende inn informasjon til den Permanante Norske Delegasjonen i FN, som klargjorde adgangskortene våre og fortsatte arbeidet med forhandlingstekster. I et av møtene med Utenriksdepartementet fikk vi beskjed om at de ønsket at de yngste i delegasjonen skulle få muligheten til å holde taler i FN, noe som var veldig spennende.
Da avreisedagen kom, var jeg både spent og klar. På flyet leste jeg gjennom talen min som jeg hadde skrevet sammen med fiskei departemantet og UD, og så dokumentaren «No Other Land». Den gjorde sterkt inntrykk og minnet meg på hvorfor internasjonalt samarbeid og fred er så viktig i dagens verden.
Første dag i FN startet med morgenmøte hos den Permanante norske delegasjonen i FN. Kontoret var rett ved FN-bygget med flott utsikt over byen, vi fikk kaffe og dounuts I møte som var veldig amerikanskt. Under morgenmøte fikk vi informasjon om forhandlingene ambasadørene til Norge hadde hatt I forkant, vi fordelte oppgaver og bestemte hvem som skulle delta i hvilke møter den dagen.
Hvert møte skulle én person ta plass i salen som Norges representant, mens to andre skulle skrive referat. Som referatskriver skulle man oppsummere tre timer med innlegg og diskusjoner på under 200 ord, som deretter ble sendt til UD I Norge for å holde de oppdatert. Det var utfordrende, men ga verdifull trening i å identifisere det viktigste budskapet i hvert møte.
Under årets møte hadde vi fokus på fem av bærekraftsmålene. Jeg var med på å skrive og fremføre talen om bærekraftsmål 14, livet i havet, hvor jeg blant annet snakket om plastforurensning og behovet for felles internasjonale regler for å beskytte havområdene. Dette var veldig stas, da jeg fikk sitte på den norske plassen, og fikk ordet i plenum. Når man holder innlegg er det svært viktig å holde seg innenfor tidsrammen som blir satt, hvis ikke blir mikrofonen din kuttet. Så det var veldig viktig å stille forberedt, og være sikker på at man fikk tid til å få frem de viktigste punktene sine. Det var daglig delegater som fikk mikrofonen sin kuttet.
Ungdomsdelegat Amalie under HLPF 2025
Et av de sterkeste øyeblikkene under oppholdet var et møte om bærekraftsmål tre, som handler om helse. Palestina holdt et innlegg om hvordan de hindres i å nå målene på grunn av manglende tilgang til medisiner, bombede sykehus og blokader. Innlegget ble møtt med kraftig applaus, særlig fra sivilsamfunnet og ikke-statlige organisasjoner. Det var et sterkt øyeblikk som minnet oss alle på at bærekraftsmålene ikke kan nås uten rettferdighet og fred.
På dag nummer tre meldte jeg meg også til å dekke et sidearrangement med tittelen «Bridging the Gap: Green Skills to Finance for Youth Employment». Der møtte jeg unge entreprenører, representanter for sivilsamfunnet og ledere fra ulike deler av verden. De snakket om viktigheten av utdanning, teknologitilgang og grønne ferdigheter.
Under møte fortalte BRAC USA om sitt arbeid med å utdanne unge kvinner på Filippinene i yrker som tidligere har vært dominert av menn, som foreksempel elektiker. Dette bidro blant annet til økt produksjon av fornybar energi og billigere strøm i lokalsamfunnene etter at kvinnene fikk denne utdanningen.
En annen deltaker som gjorde inntrykk var en ungdomsleder fra organisasjonen Generation 17. Hun fortalte om hvordan de gir ungdom tilgang til resirkulert teknologi, noe som både reduserer elektronisk avfall og gir verdifulle ferdigheter. Hun argumenterte for at ungdomsledede bedrifter bør få mer finansiering, fordi de skaper arbeidsplasser og bidrar til å løse klimautfordringer.
Dette var et konkret og inspirerende eksempel på hvordan sirkulær økonomi kan fungere i praksis. I møte ble det også snakket om viktigheten av meningsfull ungdomsdeltagelse, mer innflytelse til unge ledere, og gi unge tilgang til å ta beslutninger i viktige saker som angår deres fremtid.
Før jeg reiste fikk jeg videreformidlet en henvendelse fra en ungdomsorganisasjon i EU. De ønsket å møte den norske delegasjonen for å lære mer om hvordan Norge jobber med ungdomsmedvirkning i FN. Jeg ble spurt om å ta møtet, og det ble en god samtale der jeg delte mine erfaringer som ungdomsdelegat. Representanten fortalte at han hadde snakket med ungdomsdelegater fra andre land, og at mange av dem hadde langt mindre innflytelse enn det jeg hadde fått.
Jeg fikk også vite at Sverige i år ikke stilte med ungdomsdelegat. Det mener jeg burde være et krav for land. Dette er fordi unge må få være med i beslutningsprosesser som direkte påvirker fremtiden deres. Et lite dytt I rikitg retning er at FN har nylig innført et nytt spørsmål i registreringsskjemaet for nasjonale delegasjoner. Der må man oppgi om delegasjonen inkluderer ungdomsdelegater. Dette gjør det lettere å se hvilke land som prioriterer ungdomsmedvirkning, og hvilke som ikke gjør det.
Dagene i New York var fulle av møter, innlegg, referatskriving og spennende samtaler. Jeg bodde på et hotell bare fem minutter fra FN-bygningen. Hver morgen spiste vi frokost sammen, hadde møte med delegasjonen og gikk samlet til møtene. Dagen var som regel delt opp i to økter med møter og en pause midt på dagen til lunsj. Etter klokken 18 hadde vi fritid til å utforske byen.
En kveld dro den norske delegasjonen på middag sammen og videre til en takterrasse med utsikt over Empire State Building. Det var en fin anledning til å bli bedre kjent, og et av mange høydepunkter i løpet av uken. I helgen fikk jeg fri, og brukte tiden på å besøke The Met, utforske vintagebutikker og møte venner som viste meg rundt i forskjellige nabolag i byen.
Oppholdet i New York var både intenst og utrolig lærerikt. Jeg har fått dypere innsikt i FN-systemet, i hvordan forhandlinger foregår, og i hvordan ungdom kan og bør være en viktig del av internasjonale beslutningsprosesser.
Det har vært en stor ære å få representere norsk ungdom i FN. Jeg reiser hjem med ny kunnskap, nye perspektiver og et enda sterkere engasjement for å fremme ungdomsmedvirkning både i Norge og internasjonalt. Unge må ikke bare bli hørt. De må få reell innflytelse, og være med på å forme beslutningene som skal sikre en rettferdig og bærekraftig fremtid for alle.
-Amalie Bjørnsen, Ungdomsdelegat til HLPF 2025
LNU søker ungdomsdelegater til perioden 2026/2027. Les mer og søk her innen 12.oktober 2025!