Barne- og ungdomspolitisk program (BUP)
LNUs mål er at barn og unge skal ha innflytelse på samfunnet rundt seg ved å engasjere seg i frivillige og demokratiske fellesskap.
LNUs mål er at barn og unge skal ha innflytelse på samfunnet rundt seg ved å engasjere seg i frivillige og demokratiske fellesskap.
LNUs mål er at barn og unge skal ha innflytelse på samfunnet rundt seg ved å engasjere seg i frivillige og demokratiske fellesskap. Derfor arbeider LNU for at barne- og ungdomsorganisasjonene skal kunne realisere sine formål og for å fremme deres felles interesser.
LNUs politikk bygger på frivillighet, demokrati og mangfold. FNs konvensjon om menneskerettigheter, barns rettigheter og bærekraftsmål ligger til grunn.
Den demokratiske og medlemsbaserte barne- og ungdomsfrivilligheten er verdifull på flere måter. På individnivå, gir den barn og unge et viktig frirom, der de får engasjere seg i det de brenner for på sine egne premisser, oppleve mestring og glede, og får mulighet til å bygge kompetanse og nye relasjoner.
På et samfunnsplan er barne- og ungdomsorganisasjonene demokratiske bærebjelker. At barn og unge organiserer seg, styrker demokratiet vårt. Gjennom deltakelsen lærer unge at stemmene deres betyr noe og at alle er like mye verdt, samtidig som den gir barn og unge et talerør i sakene de bryr seg om.
Derfor mener LNU at det aktivt må legges til rette for at barn og unge kan engasjere seg i barne- og ungdomsorganisasjonene, og at unge skal kunne delta i samfunnet sammen med andre grupper, som likeverdige.
Alle barn og unge skal bli inkludert og ha mulighet til å delta i barne- og ungdomsfrivilligheten, slik at deres rett til deltakelse og medvirkning sikres – uavhengig av bakgrunn, etnisitet, kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, politisk tilhørighet, sosioøkonomiske forhold eller religiøs overbevisning.
Kapittel 1: Barne- og ungdomsfrivilligheten
Barn og unge skal ha reell mulighet til å skape aktivitet og endring i eget samfunn. I barne- og ungdomsfrivilligheten skapes aktiviteter og møteplasser av, med og for barn og unge, på barn og unges egne premisser Dårlige rammevilkår og byråkratiske ordninger må ikke være til hinder for dette.
Koronapandemien har satt dype spor i den unge frivilligheten. Mange organisasjoner har opplevd stor og samtidig utskiftning i flere ledd. Mye kompetanse har gått tapt. Det er viktig at organisasjonene får støtte til å stabilisere lokallag og sentralledd etter å ha fått flere nye og uerfarne frivillige.
Den unge frivilligheten må anerkjennes
Frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner skaper varige verdier for samfunnene de er en del av og samfunnsnytten til organisasjonene må anerkjennes i større grad. Organisasjonenes merverdi og samfunnsoppdrag kan ikke objektivt tallfestes og rangeres.
Frivilligheten drives ikke frem fordi staten skaper eller støtter frivillige aktiviteter, men fordi demokratiske medlemsbaserte organisasjoner bygger tillit, kompetanse og mestring. Frivilligheten skaper den største merverdien for samfunnet når den er fri og idealistisk, med staten som en viktig medspiller, bidragsyter og sparringspartner.
Frie midler styrker den unge frivilligheten
Barne- og ungdomsorganisasjonene er blant de mest effektive mottakerne av offentlig støtte: Med få ansatte og mange ivrige frivillige blir kronene organisasjonene mottar omgjort til timevis med aktiviteter for og med barn og unge.
Den enkleste og mest treffsikre måten å styrke den unge frivilligheten på, er å øke ordninger som gir organisasjonene frie midler, slik som nasjonal og internasjonal grunnstøtte, stemmestøtte, Frifond, momskompensasjon og voksenopplæringsmidler. Prosjektfinansiering kan aldri erstatte frie midler, men må komme i tillegg.
Finansieringen av organisasjonene må følge medlems- og aktivitetsutviklingen. Det er regjeringen og Stortingets oppgave å sikre tilstrekkelig og forutsigbar finansiering.
Momskompensasjonen må rettighetsfestes
Momskompensasjonsordningen har vært et viktig løft for norsk frivillighet. Samtidig er ordningen fortsatt uforutsigbar, fordi organisasjonene ikke kan vite hvor mye de vil bli kompensert når de setter opp sine budsjetter. Frivillige organisasjoner må få full momskompensasjon, og ordningen må regelstyres.
For å sikre likere vilkår mellom idrettsorganisasjoner og andre kulturorganisasjoner bør det opprettes en egen momskompensasjonsordning for bygging og utbedring av organisasjonseide forsamlingshus, ungdomshus og lagshus.
Lokaler må være tilgjengelig for barne- og ungdomsorganisasjoner i hele landet
Mange barne- og ungdomsorganisasjoner bruker mye tid og ressurser på å finne lokaler til aktivitetene sine. Det offentlige må sørge for at frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner enkelt kan låne egnede og universelt utformede offentlige lokaler. Kommunenes regler for utlån av skolebygg må bli likere, og barne- og ungdomsfrivilligheten må kunne låne slike lokaler gratis. LNU oppfordrer kommuner og fylkeskommuner til å følge nasjonale retningslinjer for utleie av lokaler.
Når myndighetene bygger og rehabiliterer bygg som også kan brukes av frivilligheten, må de ta hensyn til den lokale frivillighetens behov i planleggingen.
Forenkling og mindre byråkrati i den unge frivilligheten
Barne- og ungdomsorganisasjonene har ofte unge tillitsvalgte med korte valgperioder, stor utskifting og få administrative ressurser. Derfor er mange byråkratiske ordninger for belastende og stjeler tid og ressurser fra aktivitet. Det er viktig at organisasjonene får være skoler i demokrati og ikke bli skoler i byråkrati.
Forenklingstiltakene i frivilligheten må starte med barne- og ungdomsorganisasjonene. Organisasjonene er eksperter på egen hverdag, hvilke tiltak som forenkler og hva som skaper merarbeid. Derfor er det avgjørende at organisasjonene er representert i fordelingsutvalg for offentlige støtteordninger, og at forenklingstiltak utvikles i tett samarbeid med frivilligheten.
Alle offentlige etater må følge veilederen for forenkling av tilskuddsordninger og bruke felles definisjoner på sentrale begreper som medlem og lokallag. Dette er for å sikre at det blir enkelt for organisasjonene å dokumentere, søke og rapportere. Det må innføres flerårige avtaler i flere støtteordninger og tildelinger av penger. Det er positivt at offentlige tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonene forvaltes gjennom aktører som LNU, som kjenner brukernes behov på en helt unik måte.
Frivillighetsregisteret må bli et samhandlingsverktøy mellom organisasjonene og myndighetene, og brukes til forenkling av støtteordninger. Søknader om offentlig støtte, og påfølgende rapporteringsprosesser, bør skje gjennom en felles søknadsportal, der data kan gjenbrukes, slik at organisasjonene slipper å oppgi dette flere ganger.
Offentlige tjenester som ID-porten og Folkeregisteret må bli gjort gratis tilgjengelig for frivillige organisasjoner slik at man kostnadsfritt kan få sikret at sine medlemsdata er korrekte, uten at personvernet svekkes.
Frivillighetspolitikk må utvikles i samarbeid med frivilligheten
Det offentlige må ha et åpent, forutsigbart, tilgjengelig og tillitsfullt samarbeid med frivilligheten.
Kulturdepartementets rolle i koordineringen av frivillighetspolitikken må styrkes, og departementet bør få det samlede ansvaret for barne- og ungdomsfrivilligheten. Det offentliges kontakt med frivillig sektor på alle nivåer må samordnes bedre. Administrative grenser må ikke være til hinder for barne- og ungdomsorganisasjonenes mulighet til å gjennomføre sin primæraktivitet.
Organisasjonsfriheten må styrkes
Retten til å organisere seg er en menneskerettighet og LNU vil jobbe mot all svekkelse av organisasjonsfriheten og styrke den der det er mulig. I Norge har man organisasjonsfrihet fra fylte 15 år. Derfor må også 15-åringer kunne åpne bankkonti på vegne av organisasjonen sin.
For å sikre at organisasjonsfriheten vernes, må frivilligheten involveres tett i alle lovendringer som gjelder organisasjoner.
Spillpolitikken må være ansvarlig og strengt regulert
Store deler av barne- og ungdomsfrivillighetens inntekter kommer gjennom tippenøkkelen og overskuddet fra Norsk Tipping. Spillpolitikken må være ansvarlig og strengt regulert på grunn av de mange problemstillingene knyttet til pengespill. Spillmonopolet må derfor opprettholdes. Politiske myndigheter må ta grep for å sikre at endringer i spillmarkedet ikke går ut over inntektene til organisasjonene.
Disse inntektene må inflasjonsjusteres, og andelen av tippemidlene som går til kulturformål bør forskriftsfestes.
Trygghet i den unge frivilligheten
Barne- og ungdomsorganisasjonene skal være så trygge møteplasser som mulig. Det bør derfor sikres fast finansiering av LNUs Trygg-arbeid.
I barne- og ungdomsorganisasjoner er det viktig å forebygge seksuell overskridende adferd fra barn og voksne. LNU er skeptiske til at politiattest alene brukes som virkemiddel for å sikre trygge organisasjoner, fordi attesten bare avslører de som har blitt domfelt. LNU er derfor kritiske til at eksisterende bestemmelser som i dag gir adgang til å innhente politiattest (kan-bestemmelse), endres slik at det blir en plikt til å innhente en slik attest (skal-bestemmelse). Samtidig mener LNU at organisasjoner som bruker politiattester bør kunne kreve å få fornyet disse minimum hvert tredje år.
LNU mener at en tydeligere voldtektsdefinisjon og en samtykkelov, kan bidra til tryggere barne- og ungdomsorganisasjoner og et tryggere samfunn.
Alle må få delta i barne- og ungdomsorganisasjonene
Alle barn og unge i Norge skal ha mulighet til å delta i minst én organisert fritidsaktivitet på jevnlig basis. Myndighetene må støtte barne- og ungdomsorganisasjonene i å bryte ned barrierer som bosted, språk, sosioøkonomisk bakgrunn og funksjonsevne.
LNU støtter tiltak som fremmer balanse mellom skjermbruk og andre aktiviteter, men advarer mot tiltak som hindrer barns rett til digital deltakelse, særlig innen frivillige organisasjoner.
Unge med funksjonsnedsettelser må få innvilget Brukerstyrt Personlig Assistent (BPA) til deltakelse i fritidsaktiviteter og få nødvendige aktivitetshjelpemidler av staten. Det må etableres støtteordninger for barne- og ungdomsorganisasjonene som har utgifter knyttet til tilrettelegging for barn og unge med funksjonsnedsettelser.
Digital kompetanse og verktøy
LNU oppfordrer til økt støtte til programmer som forbedrer digital kompetanse blant barn, unge, foresatte og lærere, inkludert ressurser til frivillige organisasjoner for å bidra med veiledning og trygge digitale miljøer. Dette inkluderer økte ressurser til opplæring i nettvett og utvikling av verktøy for å forebygge digital mobbing.
Det må sikres at nettsider, digital kommunikasjon og informasjon i barne- og ungdomsorganisasjoner er universelt utformet, slik at alle barn og unge har reell tilgang til informasjon og mulighet til å delta i aktiviteter.
Barn og unge må ha innflytelse over egne fritidsaktiviteter
Det er av stor verdi at barn og unge får medvirke i og bestemme over fritidsaktivitetene sine. Den unge frivilligheten må derfor ikke utkonkurreres av kommersielle eller kommunale aktører.
Det finnes ikke én type barn eller én type ungdom. Mangfold i barne- og ungdomsfrivilligheten sikrer mangfold i senere frivillig innsats og demokratisk deltagelse.
Barne- og ungdomsorganisasjonene må støttes i bærekraftsarbeidet sitt
Hver eneste dag bidrar barne- og ungdomsfrivilligheten til de 17 bærekraftsmålene. Staten må ta sitt ansvar, og støtte organisasjoner som jobber for og med bærekraftsmålene.
Det må legges til rette for at organisasjonene kan drives bærekraftig, også med begrensede ressurser. Her spiller myndighetene en viktig rolle i å sikre at bærekraftige alternativer ikke blir mer kostbare enn andre alternativer.
Kapittel 2: Demokrati og medvirkning
Demokratiet vårt blir sterkere når flere får ta del i det, og samfunnet bedre når barn og unge har reell mulighet til meningsfull medvirkning. Barn og unges perspektiver, meninger og engasjement må løftes opp og behandles med respekt. Unge er underrepresentert i politiske organer, både i verden og i Norge. For unge som velger å ytre seg offentlig, er risikoen for hets og hatefulle ytringer høy. En undersøkelse fra 2021 finner at omtrent 20% av unge som har ytret seg på nett, har fått negative tilbakemeldinger på dem som person, og ikke sak.
I følge Freedom House var 2023 det 18. året med demokratisk tilbakegang i verden. Barne- og ungdomsorganisasjonene er demokratiske bærebjelker. Dette må anerkjennes, slik at barn og unge kan oppleve reell og meningsfull medvirkning.
Barn og unge må sikres reell og meningsfull medvirkning
Barn og unge må bli hørt i formelle og uformelle beslutningsprosesser. For å oppnå reell og meningsfull medvirkning av barn og unge må fem prinsipper være oppfylt:
Fordi barne- og ungdomsorganisasjonene sikrer selvstendighet, kompetanse, representasjon, informasjon og kontinuitet, bør vokseninitierte medvirkningsprosesser utvikles og gjennomføres i samarbeid med organisasjonene.
Medvirkningsorganer i kommunene
Alle kommuner er lovpålagt å ha et eget medvirkningsorgan for ungdom, som ungdomsråd eller ungdommens kommunestyre. Det er viktig at disse organene ikke blir symbolske, men fungerer som reelle medvirkningsorganer. Derfor mener LNU at medvirkningsorgan for ungdom må innfri minstekrav til selvstendighet, representasjon, kompetanse, informasjon og kontinuitet. Organene må ha forslagsrett i folkevalgte organer og tilstrekkelige ressurser til å mobilisere andre unge i kommunen.
Barn og unge må bli representert
I Norge er rundt 10 prosent av representantene på Stortinget under 30 år. Partiene må ikke bare nominere unge kandidater, men også sette unge kandidater høyt på listene. For å sikre ung representasjon i folkevalgte organer, mener LNU at de politiske partiene må vurdere å innføre alderskvotering på listene sine.
Ungdom er systematisk underrepresentert i offentlige styrer, råd og utvalg. Myndighetene har et ansvar for å sørge for proporsjonal representasjon av unge i slike organer og bør samarbeide med barne- og ungdomsorganisasjonene for å finne unge representanter.
De unges valgdeltakelse må økes
Unge deltar sjeldnere i valg enn andre grupper. Dette gjelder særlig andre- og tredjegangsvelgere. LNU mener at samfunnet har et felles ansvar for å øke valgdeltakelsen blant de unge, og at det må finnes støtteordninger som lar barne- og ungdomsorganisasjonene engasjere unge i forbindelse med valg. Beslutningstakere og medier må tilstrebe å engasjere unge velgere og fokusere på saker som angår dem.
LNU mener at demokratiet må utvides og derfor må stemmerettsalderen senkes til 16 år ved alle valg. Aldersgrensen for valgbarhet til folkevalgte verv bør holdes lik som stemmerettsalderen, og derfor senkes til 16 år.
Myndighetene må målrettet satse på informasjon om valg og demokrati i forkant av valgene for å synliggjøre folkestyret vårt og viktigheten av å delta.
Barn og unge må slippes til i den offentlige samtalen
En forutsetning for et levende demokrati er at alle kan delta i det offentlige ordskiftet. Barn og unge er en selvsagt del av den offentlige samtalen og må få slippe til i debatten på linje med andre grupper. Egne debattfora for unge er et positivt tilskudd til mediemangfoldet, men kan ikke erstatte unges deltakelse i den brede offentlige debatten.
Digitale plattformer
LNU mener at en aldersgrense på 15 år på digitale plattformer, som for eksempel sosiale medier er utfordrende, da det kan ekskludere barn og unge fra viktige digitale felleskap. LNU mener det kan være utfordringer knyttet til foreldrekontroll, da dette kan føre til ulikskap blant barn og unge i samme aldersgruppe. Plattformene må i stedet ansvarliggjøres for sitt innhold og design, samt tilpasses aldersgrupper ut ifra modenhet.
LNU mener lovverket må styrkes for å hindre overvåkningsbasert markedsføring, manipulerende og avhengighetsskapende design, og feilaktig bruk av personvern.
Barn og unge skal ikke hetses til taushet
Barn og unge skal kunne delta i samfunnsdebatten uten å bekymre seg for hets og hatefulle ytringer. Sosiale medier gir unge flere ytringsarenaer, men samtidig er netthets et alvorlig problem, som kan bidra til at unge skremmes fra å delta i det offentlige ordskiftet.
LNU mener at myndighetene har et særlig ansvar for å realisere barn og unges rett til vern fra hets og hatefulle ytringer. Derfor må politiets meldetjeneste for hatefulle ytringer på nett styrkes, og den nasjonale registeringen av anmeldelser av hatkriminalitet og hatefulle ytringer forbedres, forenkles og systematiseres. Også mediehusene har et ekstra ansvar ovenfor unge debattanter.
Ytringsfrihet og desinformasjon
Både politikere, medier og de sosiale mediene har et ufravikelig ansvar for å imøtegå desinformasjon uten at det skal gå på kompromiss med ytringsfriheten. Det må jobbes for en debattkultur som gir plass til meningsutvekslinger uten hatefulle ytringer og trusler, men dette må sikres med respekt for ytringsfrihet og andre demokratiske rettigheter. Falske nyheter er med på å undergrave den felles demokratiske samtalen og LNU støtter initiativ som hindrer utbredelse av desinformasjon.
Demokratiopplæringen må styrkes
Demokratiopplæringen må styrkes. Skolevalg må gjennomføres på lik måte i hele landet og frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner må gis tilgang til skolen.
Deltakelse i politisk og organisatorisk arbeid skal regnes som gyldig fravær på alle utdanningsinstitusjoner, både på lokalt og nasjonalt nivå. Gyldig fravær skal altså ikke begrenses til å gjelde kun partipolitisk aktivitet, men også omfatte aktiviteter i alle typer demokratiske organisasjoner. I dag har elever mulighet til å få fjernet opptil 10 dager politisk- og organisatorisk fravær fra vitnemålet. LNU mener at denne grensen bør heves. Fraværsgrensen skal ikke være til hinder for deltakelse i demokratiet, uavhengig av om eleven har tillitsverv eller ikke. Årsaken til fravær skal være synlig på vitnemålet.
Elev- og studentdemokratiet er essensielle demokratiske institusjoner i Norge. De sikrer at elever og studenter har mulighet til å påvirke egen skolehverdag, derfor må student- og elevdemokratiet styrkes og videreutvikles.
Ungdomsdelegatprogrammet må styrkes
Det er de som er unge i dag som skal leve lengst med konsekvensene av beslutningene som fattes i dag. For at FNs bærekraftsmål skal nås, må rettighetene til barn og unge ivaretas, og unge må sikres eierskap til bærekraftsagendaen. Unge må ha mulighet til å delta i internasjonale politiske prosesser. Ungdomsdelegatordningen må derfor styrkes og standardiseres. Ordningen må sikres tilstrekkelig finansiering, og reell og meningsfull medvirkning må ligge til grunn.
Offentlig forvaltning må være tilgjengelig for unge
Høringsbrev og annen informasjon fra offentlig forvaltning må være forståelig og tilgjengelig for ungdom uten at det kreves ekstra kompetanse i offentlig politikk og administrasjon. Offentlig forvaltning bør sørge for at innspill adresseres til riktig instans, heller enn å sende innspill tilbake igjen til innbyggeren.
Tros- og livssynsfrihet
Barns rett til å, på selvstendig grunnlag, utforme egne meninger og tro må styrkes. Det inkluderer barns mulighet til å melde seg selv aktivt ut og inn av tros- og livssynssamfunn og organisasjoner.
LNU mener at organisasjonenes egenart må beskyttes. Derfor må medlemmene i en organisasjon kunne vedta et verdigrunnlag som organisasjonen jobber etter.
Barnekonvensjonen
Barnekonvensjonen er skrevet som et helhetlig menneskerettslig dokument, og burde under ingen omstendigheter deles opp. Nasjoner som ratifiserer Barnekonvensjonen, må forplikte seg til å implementere innholdet på tvers av alle sektorer og forvaltningsnivåer. Norge må innføre individuell klagerett til Barnekonvensjonen, og ta initiativ til en tilleggsprotokoll om kollektiv klagerett.
Barn og unge må bli involvert i rettslige prosesser
Rettslige prosesser som angår barn og unge må foregå på en måte som gjør det forståelig for dem det gjelder, uten at det kreves inngående juridisk kompetanse.
LNU mener at all lovgivning skal ha forankring i demokratiske prosesser der barne- og ungdomsfrivilligheten og resten av sivilsamfunnet er inkludert. Interesseorganisasjoner skal kunne klage på vegne av enkeltindivider.