Påvirkning
Argumenter
Demokratiet bør legge til rette for at elever har muligheten til å engasjerer seg - ikke straffer de som gjør det. Her har vi samlet noen argumenter og motargumenter ofte brukt i debatten.
Demokratiet bør legge til rette for at elever har muligheten til å engasjerer seg - ikke straffer de som gjør det. Her har vi samlet noen argumenter og motargumenter ofte brukt i debatten.
LNU og en hele barne- og ungdomsfrivilligheten mener vi trenger politisk og organisatorisk fravær fordi vi må anerkjenne barn- og unge sin rett til å bli hørt og sett, dette står nedfelt i grunnloven og i FN barnekonvensjon. Det er mye god læring av å delta i politiske møter eller ha verv i ungdomsråd. Demokratiopplæring er sentralt i opplæringen på videregående, og da må vi også gi barn og unge muligheten til å ta del i samfunnsspørsmål på samme måte som voksne. Vi kan ikke behandle demokratisk deltagelse som skulking!
LNU argumenterer sterkt mot ideen om at rektor skal være den som vurderer om man får benytte seg av sine demokratiske rettigheter. Her står prinsippet om individuell frihet sentralt, der hver enkelt elev selv bør ha myndigheten til å bestemme. Å delegere denne avgjørelsen til rektoren kan føre til en uheldig «trynefaktor», der personlige preferanser og fordommer kan påvirke vurderingen.
Selv om 15 prosent kan virke som en betydelig andel, må vi erkjenne at politiske møter ofte kolliderer på samme dager. Dette gjelder spesielt for kommunestyrer, landsmøter og fylkesting. I mindre fag kan det derfor være enkelt å nå 15 prosent fravær ved å delta i nødvendige politiske møter. Vi må ikke la tallet alene definere engasjementet, men heller vurdere den verdifulle erfaringen som oppnås gjennom deltakelse i samfunnsdebatten.
LNU uttrykker bekymring for at dette forslaget kan stride mot grunnloven. Det er tydelig at det ikke nødvendigvis er i samsvar med grunnlovens prinsipper. Å begrense retten til politisk deltakelse gjennom fraværsregulering kan potensielt være i strid med fundamentale rettigheter.
Elever som har navigert gjennom videregående skole med politisk fravær som en del av sitt engasjement, bør ikke tvinges til å sette livet på pause. Å tilrettelegge for at elever med verv kan tilpasse sin studiebelastning er ikke bare rimelig, det er også en anerkjennelse av verdien politisk og organisatorisk engasjement har for den personlige og samfunnsmessige utviklingen.
